KrF har lagt seg på tvers – frihandelsavtale i fare 

En frihandelsavtale mellom Norge og Storbritannia kunne vært på plass nå om ikke et hardt presset KrF hadde satt seg på bakbeina, opplyser kilder til NRK.

Kristelig folkeparti landsmøte

KrF-statsrådene Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad er bekymret for hva handelsavtalen vil ha å si for norsk landbruk.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

28. mai.

Det er datoen regjeringen nå stirrer på i håp om å lande en frihandelsavtale med Storbritannia. Fristen er ikke absolutt, men tiden er uansett i ferd med å løpe ut.

Ole Erik Almlid

NHO-sjef Ole Erik Almlid mener det haster å få på plass en ny avtale med britene.

Foto: Terje Pedersen

– For hver dag som går uten en avtale, taper vi arbeidsplasser og muligheter for bedrifter. Det kan ikke vi leve med, sier NHOs administrerende direktør Ole Erik Almlid til NRK.

– Vi må få på plass en avtale så fort som mulig, konstaterer han.

En ny frihandelsavtale må forhandles fram fordi britene ved nyttår forlot EU. Storbritannia er Norges viktigste handelspartner etter EU.

Frykter de blir ofret: Fryktar billig engelsk ost skal knekke norsk landbruk

KrF sier stopp

Hvor mye ost, melk, sau, lam og biff skal britene få lov til å eksportere til Norge, mot at Norge får mulighet til å eksportere fisk og andre varer til Storbritannia?

Det spørsmålet må avklares før en avtale kan inngås.

Melkebonde.

Hensynet til landbruket kompliserer forhandlingene med britene.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

I potten for Norge ligger adgang til et marked fastlandsindustrien eksporterte varer for 40 milliarder kroner til i 2019.

KrF står på bøndenes side og kjemper for å bevare et sterkt importvern for norsk landbruk.

Flere kilder peker på KrFs motstand som viktigste årsak til at partene ikke er enige om en avtale.

Partiet ønsker ikke å belønne et Storbritannia som har forlatt EU, med bedre markedsadgang i Norge, sies det. Det norske markedet er lite, men attraktivt, med høye priser og en kjøpesterk befolkning.

Men hvis det skal komme mer britisk biff og ost til Norge, kan enda flere norske gårdsbruk måtte avvikles.

Kombinasjonen av hensynet til bønder, matproduksjon, sysselsettingen og distriktene skal samlet være årsaken til at KrF har store betenkeligheter.

Både Nationen og Dagens Næringsliv har tidligere dokumentert hvordan en konflikt mellom regjeringspartiene Høyre og Venstre på den ene siden og KrF på den andre har forpurret prosessen.

NRK får bekreftet dette bildet.

Ber om prioritet: Fiskerinæringa og bønder i klinsj om ny handelsavtale med Storbritannia

Nødavtale på plass

Spørsmålet er nå om regjeringen klarer å lande en avtale innenfor det KrF kan akseptere.

Muligheten for at KrF tar dissens i saken, ligger på bordet. Men spørsmålet er ennå ikke satt på spissen, i og med at partene ikke er ferdig med forhandlingene, bekrefter flere regjeringskilder overfor NRK.

Næringsminister Iselin Nybø vil ikke kommentere de interne forhandlingene i regjeringen, men sier til NRK at de er i sluttfasen:

– Forhandlingene om en frihandelsavtale med Storbritannia er nå i siste fase, og vi arbeider for fullt med å ferdigstille avtalen snarlig, sier Nybø og legger til:

– Flere kapitler i avtalen er nå ferdigforhandlet men det gjenstår fortsatt noen utestående spørsmål. Vi har svært hyppig møtevirksomhet for de resterende områdene og det jobbes intenst for at forhandlingene ferdigstilles så fort som mulig.

Storbritannia og Norge inngikk i fjor høst en nødavtale da det ble klart at den opprinnelige fristen, som var oktober i fjor, ikke ville bli overholdt.

Nødavtalen gjelder helt til en permanent overenskomst er på plass.

– Almlid, siden denne «minimumsløsningen» er på plass, hva er egentlig problemet?

– Det er en nødavtale som gjelder i påvente av at vi får en endelig handelsavtale på plass. Den regulerer for eksempel ikke handel på tjenesteområdet, som er veldig viktig for oss, sier Almlid.

– Vi snakker om at tjenestehandelen fra Norge til Storbritannia er på mellom 20 og 30 milliarder kroner. Den avtalen er på ingen måte god nok for oss.

LES MER: Vanskelige avklaringer for Norge etter brexit-enighet

Fristen nærmer seg

Årsaken til at 28. mai nå anses som en frist, er at regjeringen må legge fram en avtale innen denne datoen for at Stortinget skal ha tre uker på seg til å behandle avtalen før sommeren.

18. juni er siste dag i Stortingets vårsesjon.

Samtidig er ikke 28. mai noen absolutt frist. Stortinget vil enten kunne behandle en avtale på kortere tid enn tre uker eller forlenge sesjonen.

Jordbruksoppgjøret har satt sinnet i kok hos norske bønder. Nå møter de opp foran Stortinget for å vise sin misnøye.

Forhandlingene om en handelsavtalen med britene pågår samtidig som bøndene aksjonerer mot jordbruksavtalen.

Foto: Erlend Kinn / NRK

Og om ikke en avtale er på plass på denne siden av sommeren, kan saken skli over sommeren og valget 13. september. Stortinget møtes i utgangspunktet ikke igjen før i oktober.

Da kan Norge ha fått en ny regjering, hvor Senterpartiet får en hånd på rattet. Det betyr et helt nytt utgangspunkt for landbrukets kår i en ny frihandelsavtale.

Kilder peker på at timingen i saken nå er blitt verst tenkelig for KrF, fordi årets landbruksoppgjør – som ventet – endte med brudd.

KrF frykter dermed at en ny frihandelsavtale – med betydelige innrømmelser på landbrukssiden – vil bli nok en dårlig nyhet for bøndene.

Samtidig har KrF kniven på strupen. Partiet kjemper en knallhard kamp for å komme over sperregrensen i høstens valg, men risikerer å falle under for første gang siden krigen.

Slik det ser ut nå, kan frihandelsprosessen få flere mulige utganger:

  • Regjeringen klarer ikke å forhandle fram en avtale Stortinget kan ta stilling til på denne siden av sommeren.
  • En avtale som KrF kan godta, blir klar og kan gå til Stortinget.
  • Regjeringen inngår en avtale KrF ikke kan godta og går til Stortinget med den.

Hvis det siste skulle bli utfallet, vil regjeringen være avhengig av støtte fra Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet for å få avtalen vedtatt.

Det anses som helt usannsynlig at regjeringen vil gå til Stortinget med en avtale den ikke er trygg på å få vedtatt.

Går ikke raskt nok: Kresne ganer i Asia tvinger laksemarkedet til å velge miljøversting

– Alvorlig nederlag

Og mens Næringsdepartementet jobber på spreng for å lande en avtale, fortviler NHO.

– Alle parter er tjent med å få på plass en avtale som gjør at handelen kan gå på tvers av våre grenser. Det er snakk om milliarder av kroner og tusener av arbeidsplasser, sier Almlid.

– Det er sikkert en vanskelig jobb på alle mulige måter, men vi får jo håpe at alle partier både i regjering og på Stortinget ser verdien av å få avtalen raskt på plass.

– Din kollega i NHO, Tore Myhre, sier til Dagens Næringsliv at det vil være «et alvorlig nederlag» for regjeringen hvis den ikke får på plass en avtale. Er du enig med ham?

– Det er et alvorlig nederlag for hele det norske samfunnet hvis vi ikke får dette på plass.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger