Radiografer mener professor overdriver strålefare

NRK satte i forrige måned søkelyset på en undersøkelse ved NTNU Gjøvik.

Professor Bjørn Morten Hofmann ved NTNU Gjøvik, som har ledet undersøkelsen, mener det tas for mange røntgenbilder om igjen.

Rapporten viser at ved 12 prosent av alle røntgenundersøkelser ved to avdelinger i Sykehuset Innlandet må bildene tas om igjen.

– Dette er et tegn på dårlig kvalitet ved utførelsen. Det store flertallet av de doble bildene kunne med letthet vært unngått, sier han.

Forbundsleder Bent Ronny Mikalsen i Norsk Radiografforbund reagerer sterkt på uttalelsen.

– 12 prosent er ikke spesielt høyt, sier han.

Han mener at mange av bildene må tas om igjen for å sikre kvalitet i diagnostikken.

– At dette synes i statistikk og forskning er ikke overraskende, sier han.

– Vi får inn pasienter i alle aldre og kroppsfasonger. Det er et økende problem med fedme i befolkningen, samt mer rus og psykiatri.

– Vi må improvisere

Han sier at radiografene må improvisere overfor den enkelte pasient.

– Dette er mye mer utfordrende enn hva Hofmann later til å tro.

Han mener at tallmaterialet også må ta høyde for hvilke typer pasienter som var innom sykehuset i den aktuelle perioden.

– Det kan jeg ikke se at artikkelen til Hofmann problematiserer godt nok, og det burde den.

Mikalsen sier at noen av disse utfordringene også fører til bevegelse hos pasienten.

– 220.000 røntgenbilder til ingen nytte

Hofmann derimot viser til undersøkelsen, der det går fram at 3 prosent av de doble bildene skyldtes at pasienten rørte på seg.

Han mener også at undersøkelsen klart viser at 83 prosent at de doble bildene skyldes at kroppen ligger i feil posisjon.

– At radiografene ikke har blitt bedre til å ta bilder når en viktig feilkilde som fremkallingsmaskinen er fjernet, er overraskende, sier Hofmann.

Han viser til at det tas 2,2 millioner vanlige røntgenundersøkelser årlig.

– Hvis vi forsiktig antar at 10 prosent av disse må tas om igjen, vil 220.000 røntgenbilder være uten noen nytte.

– Skyter spurv med kanoner

De to partene er også uenige om betydningen av stråling.

Begge er enige om at det er relativt liten stråling fra vanlig røntgen i forhold til CT-undersøkelse, for eksempel.

Hofmann sier at et vanlig røntgenbilde tilsvarer bakgrunnstråling på ca. 7 dager, mens en CT-undersøkelse tilsvarer ca. 7 år.

Han mener likevel at det er et mål uansett å redusere mengden av stråling.

– For den enkelte pasient er risikoen ved stråling forholdsvis liten. Men på befolkningsnivå vil enkeltpersoner kunne få kreft og noen vil kunne dø av kreft.

Han mener dette er dokumentert gjennom internasjonal forskning.

– Skaper et skremselsbilde

Bent Ronny Mikalsen mener derimot at den doble strålemengden «er svært liten og nærmest neglisjerbar».

– Bjørn Morten Hofmann skyter spurv med kanoner, sier Mikalsen.

– Uttalelsen hans bidrar til å lage et skremselsbilde rundt konvensjonelle røntgenundersøkelser ved Sykehuset Innlandet. Det er det ikke grunnlag for, sier han.

• Sykehuset Innlandet har tidligere hatt store problemer med røntgen-programvare: For seks år siden skrinla Helse Sør-Øst et omfattende røntgenprosjekt.

Ble kontaktet av radiografer

Hofmann sier at han etter forrige NRK-artikkel er blitt kontaktet av radiografer som gjerne vil måle omtaksraten på sin avdeling for å bedre kvaliteten.

Han siterer også fra en mastergradsoppgave fra Oslo Met:

«Radiografene rangerer manglende radiograffaglig kompetanse og lite kommunikasjon høyest som indirekte årsaker til omtak.»

– At deres eget fagforbund er mer opptatt av å bagatellisere enn å bedre kvaliteten på tjenestene, er beklagelig, sier han.

Hofman viser til strålevernforskriften som nevner at alle røntgenundersøkelser skal være berettigede.

Han peker også på pasient- og brukerrettighetsloven som sier at alle pasienter skal være informert om risiko ved undersøkelser.

• Nordmenn er storforbrukere av røntgen og MR, men hvor mye er nødvendig? Les mer om det her.

Presset sykehustjeneste

Mikalsen mener at de i en presset situasjon med manglende ressurser i helsevesenet er nødt til å prioritere strengt.

– Hvis man er bekymret for stråledoser til befolkningen som følge av bildediagnostikk er det andre undersøkelser man bør se til enn de som er omtalt i undersøkelsen, sier han.

– De få negative sidene med bildediagnostikk oppveies i stort av fordelene.

Hofmann sier at han er helt enig med Mikalsen i at det er mange utfordringer som er større enn omtak av skjelettbilder.

– Samtidig etterlyser jeg Radiografforbundets bevissthet om kvalitet.

– Istedenfor å skylde på pasientene og manglende ressurser, burde forbundet være opptatt av å frigjøre ressurser og heve kvaliteten ved å redusere unødvendige undersøkelser, sier han.