– Når tiden kommer vil dødsdatoen graveres inn, og det er bare å grave et hull til å legge oss i. Det er godt å vite at alt er ordnet den dagen vi dør, sier Barbara og Dave Kalland.
Familien til Dave har bodd i Stoughton helt siden oldeforeldrene emigrerte til USA fra Voss på 1800-tallet. Alle forfedrene er gravlagt på kirkegården.
– Vi visste at kirkegården holdt på å bli fylt opp, og da måtte vi handle, sier Barbara med forfedre fra Valdres.
For 20 år siden fikk de tilbud på et gravsted, og slo til.
Også i Gjøvik
Edin og Bjørg Antonsen i gågata på Gjøvik husker en gravsten på den lokale kirkegården fra 50-tallet. Der var kona gravlagt, og mannens navn sto inngravert uten dødsdato. Paret har ikke sett noe tilsvarende på kirkegårder siden.
De syns trenden fra USA virker litt trist.
Edin og Bjørg Antonsen tror konflikter blant etterlatte kan unngås ved at gravstedet er klart.
Foto: Jorun Vang / NRKSelv trenger de ikke bekymre seg for gravsted. Familien har et familiegravsted der de skal ligge en dag.
– Vi har diskutert hvordan vi vil ha skriften på gravstenen, sier Bjørg.
Gravstenen på familiegravstedet er allerede full av navnene til de som allerede er borte. Nå vurderer ekteparet om de nye navnene bør stå på baksiden.
Men å inngravere navnene før sin død er helt uaktuelt, mener de.
Ikke tillatt
Dag Landmark har sett gravsteder uten dødsdato i USA. Noe tilsvarende er ikke mulig i Norge på grunn av regelverket, sier han.
Foto: Jorun Vang / NRKKirkeverge Dag Landmark i Gjøvik har foreløpig ikke hatt henvendelser om akkurat dette, selv om han opplever stor pågang fra folk som ønsker å .
Han sier at trenden fra USA ikke vil kunne gjennomføres i Norge. Det er rett og slett ikke tillatt å skrive navn uten at kroppen fysisk ligger gravlagt på kirkegården. Tidligere var det romsligere regler, men dette ble skjerpet inn på 70-tallet, sier Landmark.
Landmark mener denne trenden er et ledd i utviklingen der forlk vil ha stadig mer kontroll over livene sine, også med døden, sier han.
Bare EN dato mangler
Gjennom rekkene ved graver finner Dave greit fram mellom de andre steinene. De pleier å gå bortom sin egen grav når de likevel er på kirkegården og steller de andre gravene.
– Men hvordan er det å stå og se på sin egen gravstein?
– Jeg har bestemt hvordan den skal se ut, og jeg vet at jeg skal ligge her en dag sammen med min kjære ektemann, så det føles veldig greit, sier Barbara.
