No må han og familien belage seg på ei høg rente lenger, og at det kanskje ikkje blir like mange rentekutt likevel.
– Den første tanken er at ein blir kjempeskuffa, seier Thomas Evenrud (27).
Han og sambuaren kjøpte seg nytt rekkehus på Stange hausten 2023. Sidan har rentekostnadane berre balla på seg for småbarnsfamilien.
Evenrud er for tida i pappaperm og heime saman med dottera Aurora. Snart skal ho starte i barnehagen, som vil gi familien nye utgifter.
Foto: Frode Meskau / NRKSnart skal vesle Aurora (13 md..) starte i barnehagen, noko som vil rive nye 2000 kroner ut av månadsbudsjettet.
Difor håpte Evenrud i det lengste på eit rentekutt i dag, slik Noregs Bank lenge signaliserte at dei ville gjere.
– Eit rentekutt hadde betydd mykje for kva vi kunne ha reist ut på og opplevd. I alle fall for ho her, seier Evenrud, og peiker på dottera, som han om dagen er heime i pappaperm saman med.
– Vi brukar kring 50–60 prosent av inntekta vår på bukostnader. Det går rundt enda, men vi har ikkje den same økonomiske fridomen som før, seier Evenrud.
Foto: Frode Meskau / NRK– Det er ikkje så lett å skape ei god framtid for ho, når det er såpass dyrt å leve som det er i dag.
Politikarane har gitt Noregs Bank, i oppdrag å passe på at prisveksten held seg låg og stabil. Målet er at prisveksten skal vere på rundt 2 prosent årleg. Etter koronapandemien auka prisane mykje. I oktober 2022 var prisveksten oppe i 7,5 prosent, målt mot same månad i 2021.
Noregs Bank sitt viktigaste verktøy for å påverke prisveksten er renta. Den fungerer som ein brems eller gasspedal på norsk økonomi.
Går renta opp, så er tanken at når både folk og bedrifter må betale meir for å låne pengar, så skal det sette ein brems på forbruket og etterspørselen vår, og slik hindre at prisane skyt meir fart (og at vi dermed skal å ha råd til å kjøpe varer igjen).
Går renta ned, så er tanken motsett: fordi folk og bedrifter kan betale mindre for å låne pengar, så kan det sette fart i forbruk og investeringar. Det kan i tur føre til at prisane går opp, dersom det er fleire som «konkurrerer» om dei same varene.
I håp om å få ned prisveksten til målet på kring 2 prosent, har Noregs Bank sett opp styringsrenta 14 gonger sidan hausten 2021. Sist gong var i desember 2023, då sentralbanken overraska mange med å sette opp renta til 4,5 prosent.
Prisveksten har kome mykje ned sidan toppen hausten 2022. I desember signaliserte Noregs Bank at det første rentekuttet skulle kome i dag. Derfor har fleire venta på nettopp denne dagen. Men så har det brått skjedd ting som skapte stor usikkerheit kring denne avgjerda.
I februar hadde prisveksten brått gått opp igjen til 3,6 prosent, noko mange økonomar meinte talte mot eit rentekutt. Norske bedrifter melder også at dei trur veksten i norsk økonomi vil halde seg oppe, trass i all uroa president Donald Trump har skapt i global økonomi.
Og no er fasiten klar: Noregs Bank droppa rentekuttet og held styringsrenta på 4,5 prosent. Likevel ser sentralbanken føre seg at dei vil kutte renta to gonger innan året er omme. Men som sentralbanksjefen tydeleg slår fast, så er ikkje det skrive i stein.
Varslar to rentekutt
Norsk økonomi har utvikla seg annleis enn det Noregs Bank hadde sett føre seg, og difor meiner sentralbanksjef Ida Wolden Bache at renta må bli ståande på 4,5 prosent.
Men Noregs Bank ser framleis føre seg at dei vil kutte renta to gonger innan året er omme.
Altså vil styringsrenta ligge på 4 prosent ved nyttår. I desember la dei til grunn at renta skulle vere på 3,75 prosent, altså er rentebana oppjustert.
Styringsrenta i prosent
Styringsrenta settes åtte ganger i året av Norges Bank. Styringsrenta styrer rentene i bankene, og påvirker dine boligutgifter. Målet med å sette opp renta er at de høye prisene skal gå ned igjen.
Prognosen forteller oss hvordan Norges bank tror renta vil utvikle seg fremover.
Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån
Sentralbanksjefen er likevel tydeleg i talen om at dette estimatet ikkje er skrive i stein.
– Dersom det blir utsikter til at lønns- og prisveksten held seg oppe lengre enn vi ventar, kan det bli behov for høgare rente lenger, seier ho under pressekonferansen i dag.
Ida Wolden Bache er sentralbanksjef og leiar av rentekomitéen.
Foto: Heiko Junge / NTBNoregs Bank justerer renta med sikte på at prisveksten skal vere på kring 2 prosent årleg. Ved sist måling i februar, var den på 3,6 prosent.
Difor var det også eit fleirtal av økonomane som venta at renta nettopp skulle bli ståande i ro.
Trur det blir lenge til kutt
Analysemiljøa i dei norske bankane har ulike prognosar for kva vi kan vente oss av Noregs Bank framover.
Seniorstrateg Dane Cekov i Sparebank 1 Markets trur det blir eitt kutt i år.
– Det vil føre til auka kjøpekraft for folk flest, i tillegg peikar lønnsveksten i retning av auka kjøpekraft, seier Cekov.
– Det kunne ha vore verre, seier han.
Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets trur dei som ventar på rentekutt bør smørje seg med enda meir tolmod enn det.
Kjetil Olsen er sjeføkonom i Nordea Markets.
Foto: Petter Larsson / NRK– Folk må forhalde seg til den renta dei har no ei god stund framover. Vi trur ikkje det blir rentekutt i det heile tatt i år. Vi trur norsk økonomi vil handtere dette rentenivået ganske greitt, seier Olsen.
Han trur ikkje Noregs Bank kjem til å kutte renta før i 2027.
Rentekalkulator
Kalkulatoren bruker formel for annuitetslån for å beregne dine månedlige kostnader. Her brukes nominell rente. Det vil si at det vil komme ett transaksjonsgebyr i tillegg som vil variere fra bank til bank. Dagens rente er hentet fra DNBs boliglånsrente for unge, og ulike banker vil ha ulik rente. Tallene som oppgis her vil derfor bli omtrentlige for deg. Månedlige utgifter er renter og avdrag samlet.
Se hvor mye du må betale når renta settes ned. Vi tar utgangspunkt i en nominell rente på 4,99 prosent.
- Månedlige utgifter
- 17 017 kr
- Endrede utgifter
- -503 kr
Det vil si en total utgift på 17 017 kroner i måneden. Altså en endring på -503 kroner i renteutgifter.
