På seks år er nesten alle norske mottak lagt ned

Søstrene Alhelfee måtte dra fra venner og plassen de kjente da mottaket ble lagt ned etter 30 års drift.

Wroud og Banin Alhelfee savner å bo på mottaket på Drevsjø

SAVNER MOTTAKET: Wroud (12) og Banin Alhelfee (13) savner å bo på mottaket på Drevsjø.

Foto: Helena Heimer Rognstad / NRK

På seks år har antallet asylmottak i Norge gått fra 295 til 20. Nå legges også et av landets eldste mottak ned.

De siste 30 årene har gårdsplassen utenfor Drevsjø asylmottak vært full av barn som leker.

Nå er plassen tom for folk.

– Det er veldig vemodig å ikke komme hit og treffe alle de spennende folka som har bodd her, sier mottaksleder Ralf Edstrøm.

Selv har Ralf vært leder på asylmottaket siden 2014. Flere av de ansatte har jobbet på Drevsjø siden oppstarten i 1990.

– Det er klart at UDI mister en unik kompetanse på mottaksdrift nå som vi legger ned, sier Edstrøm.

– Kjempetrist

Det er ikke bare de ansatte som mister arbeidsplassen sin. Rundt 130 beboere flytter fra plassen de den siste tida har kjent som hjemme.

Familien Alhelfee har bodd på Drevsjø de siste tre årene. Det er med tungt hjerte de flyttet fra Engerdal til et nytt mottak i Ringsaker.

Familien Alhelfee har de tre siste årene bodd på asylmottaket på Drevsjø.

KJEMPETRIST: Familien Alhelfee har bodd på mottaket på Drevsjø i 3 år. Nå lengter de tilbake.

Foto: Helena Heimer Rognstad / NRK

Mamma Nahla Alhelfee forteller at familien har følt seg svært velkomne i den lille kommunen.

– Vi fikk god hjelp både med skole, barnehage og oppfølging av helsevesenet. De som jobbet på Drevsjø hjalp oss med alt vi trengte, sier mammaen.

For barna i familien er savnet stort.

– Drevsjø er det beste mottaket jeg har bodd på. Jeg savner skolen, mottaket, venner og fotballaget mitt.

Det forteller den eldste datteren i familien, Banin Alhelfee (13).

Frykter mer fremmedfrykt

Engerdal kommune taper ikke bare arbeidsplasser. De mister også det flerkulturelle samspillet, mener den tidligere mottakslederen.

– Det er jo ingenting som motarbeider rasisme bedre enn å bli kjent med folk fra ulike kulturer. Det er når man ikke gjør det at problemene oppstår, sier Edstrøm.

Mottaksleder på Drevsjø asylmottak, Ralf Edstøm.

FRYKTER FREMMEDFRYKT: Mottaksleder Ralf Edstrøm bekymra over at så mange asylmottak legges ned.

Foto: Helena Heimer Rognstad / NRK

Den tidligere mottakslederen tror ikke fremmedfrykten vil bli et problem i Engerdal. Men han er bekymra over at så mange mottak legges ned rundt om i landet.

Vant ikke konkurransen

I følge FN er 82,4 millioner mennesker på flukt. Det er det høyeste antallet siden andre verdenskrig.

Men stadig færre kommer til Norge. I 2015 bodde over 30 000 asylsøkere på mottak. Ved inngangen av 2021 var antallet redusert til 1757 personer.

– Spesielt under pandemien har det vært vanskelig å komme over grensa til Norge, forklarer regionleder i UDI Siv Kjelstrup.

Portrettbilde av Siv Kjelstrup.

VEMODIG: Regionleder i UDI, Siv Kjelstrup, synes det er trist at mottaket legges ned etter 30 år med samarbeid.

Foto: Alexander Nordby / NRK

Kjelstrups forklarer at kuttene av asylmottak skyldes færre annkomster til landet de siste årene.

Hun synes også det er vemodig at mottaket på Drevsjø legges ned etter mange år med godt samarbeid.

Men på tross av 30 år med erfaring, stilte ikke Drevsjø sterkt nok i konkurransen mot andre asylmottak.

– Vi velger mottak gjennom offentlige anskaffelser og konkurranse. Da er det pris og kvalitet som avgjør hvem som får tilbudet, forklarer Kjelstrup.

– Vi blir et fattigere samfunn

Ordfører Line Storsnes mener at mottaket på Drevsjø har gjort bygda rikere.

– Vi som samfunn blir mye fattigere . Vi har hatt et flerkulturelle samspill i skoler, barnehager og i arbeidslivet de 30 siste årene.

Ordfører i Engerdal kommune, Line Storsnes.

FATTIGERE SAMFUNN: Ordfører Line Storsnes mener at mottaket på Drevsjø har gjort bygda rikere.

Foto: Helena Heimer Rognstad / NRK

For den lille kommunen har beboerne på mottaket utgjort 10 prosent av befolkningen.

– Det betyr jo at vi ikke lengre kan stille fulle fotballag for eksempel, forklarer ordfører Line Storsnes.

Nå jobber kommunen for å få mottaket tilbake til bygda.

Se hva partiene mener om asylsøkere til Norge: