Bor mye lenger på asylmottak i Norge: Dette er forklaringen

Ferske tall viser at en asylsøker i Norge i gjennomsnitt bor over 1600 dager på mottak. – Det sliter på psyken til beboerne, sier leder på asylmottak.

Feben Teklu, Hå mottakssenter legges ned

FRUSTRERT: På Hå mottak er det mange som ikke kan returneres til hjemlandet fordi de ikke har ID-papirer. Feben Teklu er én av disse.

Foto: Odd Rune Kyllingstad / NRK

Nylig skrev NRK en sak om Feben Teklu, som har bodd på ulike asylmottak i Norge i åtte år.

Mottaket de bor på blir lagt ned i august, og for sjette gang må hun og sønnen Emanuel (7) flytte.

Opprinnelig kommer hun fra Etiopia og har fått endelig avslag på asylsøknaden. Siden hun ikke har ID-papir kan verken hun eller sønnen returneres på nåværende tidspunkt.

Ferske tall NRK har fått fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at hun langt ifra er alene om å bo lenge på mottak.

Asylsøkere har nå mye lenger gjennomsnittlig botid her enn for bare noen få år siden.

– Denne regjeringen fører en streng og rettferdig asylpolitikk, sier statssekretær Hilde Barstad (H).

Tallenes tale

En asylsøker bor nå i gjennomsnitt 1647 dager på mottak i Norge.

I november 2015 var tallet til sammenligning 289 dager. Dette var den under den såkalte flyktningkrisen, da det kom uvanlig mange asylsøkere til Norge.

Den gjennomsnittlige botiden i asylmottak har økt kraftig de siste årene.

Samtidig som botiden øker, har antall beboere i asylmottak sunket kraftig de siste årene.

I slutten av 2015 var det over 30.000 beboere på mottak rundt om i landet, mens det i slutten av mars i år var i overkant av 1600.

Her er antall beboere i asylmottak i Norge siden 2014:

Ønsker ikke å forlate landet

UDI forklarer at den økte botiden på mottak skyldes at det de siste årene har kommet få asylsøkere sammenlignet med tidligere år.

De mener årsakene til færre asylsøkere blant annet er strengere grensekontroll i Schengen og koronasituasjonen.

– Dette har gjort at andelen som ikke ønsker å returnere, og som derfor blir boende lenge i mottak, nå er relativt høy sammenlignet med nylig ankomne søkere, sier Gro Anna Persheim, fagsjef i region- og mottaksavdelingen i UDI.

Hå asylmottak

Ved utgangen av mars hadde knapt tre av ti beboere på asylmottak i Norge en sak eller klage til behandling. I underkant av 30 prosent av dem som bor på mottak har fått oppholdstillatelse.

Foto: Odd Rune Kyllingstad / NRK

Majoriteten av dem som oppholder seg lenge i mottak er personer som har fått et endelig avslag på søknad om beskyttelse.

Ved utgangen av mars hadde drøyt fire av ti som bor i mottak fått endelig avslag og var pliktige til å forlate Norge. Totalt 531 av dem som har endelig avslag, har bodd i mottak i over tre år.

– Dette er personer som ikke ønsker å returnere til hjemlandet frivillig, og der politiet mangler opplysninger om riktig identitet eller tillatelse fra hjemlandets myndigheter til å gjennomføre en tvangsretur, sier Persheim.

Hun forteller at det er ulike grunner til at tidligere asylsøkere ikke ønsker å reise hjem etter endelig avslag.

– Frykt for reaksjoner fra hjemlandet og frykt for å skuffe familien i hjemlandet er noen av hovedgrunnene til at de ikke reiser, i kombinasjon med et håp om å få opphold dersom de blir i Norge lenge nok, sier Persheim og fortsetter:

– Noen som blir boende lenge i mottak har nære familiemedlemmer som er norske statsborgere. Dette er ofte svært kompliserte saker som kan løses ved at vedkommende reiser tilbake til sitt hjemland og søker om familiegjenforening.

Svein Arne Risa Corneliussen, senterleder Hå mottak

– Jeg synes UDIs saksbehandlingstid har vært lang i en del saker. De som har fått endelig avslag sitter også uten mange rettigheter, sier Corneliussen.

Foto: Odd Rune Kyllingstad / NRK

– Vanskelig og frustrerende

Svein Arne Risa Corneliussen er leder på Hå mottakssenter, hvor Feben Teklu og sønnen har bodd de tre siste årene.

– Vi har mange beboere som har bodd her lenge. De som har vært her lengst har vært her i over 20 år. Det sliter på psyken til beboerne, som har livet sitt på vent. De synes det er vanskelig og frustrerende, forklarer Corneliussen.

– Hva tror du er grunnen til at de med endelig avslag ikke ønsker å reise hjem?

– Det er jo en grunn til at de er på flukt. Det kan være at det er krig i hjemlandet, de er kanskje redde for hevn fra familie og det kan være skambelagt å reise hjem igjen. Mange kan heller ikke returneres, fordi de ikke har ID-papirer. Da ønsker ikke hjemlandet å ta dem imot igjen, sier senterlederen.

 Emanuel Teklu og Feben Teklu, Hå mottakssenter legges ned

Feben og Emanuel Teklu har bodd på Hå mottak i tre år.

Foto: Odd Rune Kyllingstad / NRK

Til sommeren legges Hå asylmottak ned – og dermed er det slutt for Rogalands siste asylmottak.

De siste fem årene har 230 asylmottak blitt lagt ned i Norge. Nå er det rundt 20 igjen.

– Det er veldig trist. Vi er ni ansatte som må ut for å finne ny jobb. Samtidig har jeg forståelse for at UDI har overkapasitet i mottakssystemet, sier Corneliussen.

Antall asylmottak i Norge:

Årstall

Antall mottak

Antall plasser

2014

120

19.608

2015

156

23.431

2016

250

33.403

2017

100

12.436

2018

38

5653

2019

27

4188

2020

21

3705

2021

20

3626

Ønsker å ta ansvar

Statssekretær Barstad forklarer at en viktig årsak til at antallet beboere i asylmottak nå er lavt, er at det har vært en stor nedgang i antall asylsøkere etter 2015.

Hun sier at bosetting og integrering av flyktninger er en kommunal oppgave, og at ventetiden i noen tilfeller blir forlenget dersom det ikke lykkes å finne en kommune som tar dette ansvaret.

Statssekretær Hilde Barstad i Justis- og beredskapsdepartementet

– Vi ønsker å ta vår del av ansvaret ved å ta imot overføringsflyktninger i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger, sier statssekretær Hilde Barstad (arkivfoto).

Foto: KNUT FJELDSTAD / NTB SCANPIX

– Mange har de siste årene blitt bosatt og kommet i gang med sine liv i Norge, samtidig som at mange uten behov for beskyttelse har blitt returnert. Andelen beboere som har utreiseplikt og andelen med lang botid har derfor økt, sier Barstad.

Hun peker på flere og sammensatte grunner til at noen fortsatt bor i mottak over lengre tid.

– I noen tilfeller skyldes det at personen det gjelder ikke bidrar til å oppklare sin identitet, i andre tilfeller kan det dreie seg om at det ikke lar seg gjøre å returnere personen til sitt hjemland, sier statssekretæren.

Ingen lov forhindrer lang botid

UDI forteller at de er opptatt av at oppholdstiden i mottaket skal være så kort som mulig.

De har et mål om at 70 prosent av sakene skal være avgjort innen tre uker etter at asylsøkerne kommer til Nasjonalt ankomstsenter.

– Dette vil i vesentlig grad bidra til at søkere og tidligere søkere oppholder seg kortere tid i mottak. Mottakstilbudet er innrettet for å styrke boernes mulighet og vilje til å bli bosatt eller returnere kort tid etter vedtak, sier Persheim.

Hå asylmottak

Hå mottak er det siste asylmottaket igjen i Rogaland. Snart er det slutt.

Foto: Odd Rune Kyllingstad / NRK

– Finnes det noe regelverk for hvor lenge asylsøkere kan bo på mottak før de enten må ut av landet eller få opphold?

– Det finnes ingen lov som forhindrer personer i å oppholde seg i mottak i lang tid. Per i dag plikter UDI til å gi alle som har søkt om beskyttelse et tilbud om å bo i mottak, sier Persheim.

Hun forteller at personer uten gyldig oppholdstillatelse i Norge kan få hjelp fra norske myndigheter til å returnere til hjemlandet gjennom ordning for assistert retur.

– Dette er en praktisk og økonomisk støtte til å reise hjem på en sikker, organisert og verdig måte. De som ikke ønsker å reise selv plikter å oppgi riktige opplysninger om sin identitet til politiet, slik at de kan gjennomføre en uttransport, forklarer Persheim.