– Norge kan bli akterutseilt innen romfart

Romfartssjefen i Nammo frykter at Norge nå står i fare for å bli akterutseilt når det gjelder rekrutteringen til romfart.

Bedriften har store problemer med å skaffe kvalifiserte nordmenn til romfartsavdelingen, og tre fjerdedeleler av dem er nå utenlandske statsborgere.

– Vi er glade for hver eneste en av dem, men hadde gjerne sett at Norge hadde kapasitet til å utdanne flere nordmenn innen bransjen, sier han.

Ingen astronauter fra Norge

Han mener Norge nå står ved et vegskille, og at vi står i fare for å bli akterutseilt hvis ikke vi får en egen romfartsutdanning.

I dag er det flere studieretninger og læresteder i Norge som gir utdanning til en rekke fag innen romfart, men Lium mener at det mangler en egen romfartsutdanning.

Lium får støtte av Iacob Nedreaas, som er leder for Space NTNU i Trondheim.

Han mener det er ganske opplagt hvorfor det er så mange utlendinger i bransjen.

– Vi har ikke noen direkte romfartslinje her i Norge.

– Vi mangler et utdanningsløp som tilrettelegger for de stillingene som faktisk trengs. Dette er jo noe de har i andre land, for eksempel Tyskland og USA.

Han peker på at Norge fram til nå ikke har rekruttert en eneste astronaut.

Både Nedreaas og Lium deltok i forrige uke på en romfartskonferanse i Trondheim, der utdanning sto sentralt.

Reagerte på romfartskutt

Begge to reagerer sterkt på det som skjedde i fjor høst, da regjeringen opprinnelig ønsket å kutte støtten til ESA, den europeiske romfartsorganisasjonen. Forslaget gikk på å kutte med en milliard kroner fram til 2030.

Men etter behandlingen i næringskomiteen snudde regjeringspartiene, og forslaget gikk ikke gjennom i Stortinget.

Nå setter begge sin lit til statsbudsjettet, som legges fram 6. oktober. Der håper de at norsk romfartsutdanning kan få et solid løft.

I Hurdalsplattformen skriver regjeringspartiene at de vil «satse på romindustrien.»

Uten romteknologi ingen satellitter

Instituttleder Thomas Tybell ved NTNU i Trondheim sier at norsk romnæring er sentral for verdiskapningen i Norge.

Han mener dette er viktig for oss alle i hverdagen.

– Uten romteknologi har vi ingen satellitter, og mye av grunnlaget for det moderne samfunn vil falle bort, sier han.

Tybell sier at NTNU i Trondheim har en rekke planer de neste årene som vil videreutvikle fagtilbudet innen romfart.

Ved Universitetet i Oslo er det også nettopp startet opp masterutdanning i romsystemer.

– Regjeringen satser på romindustrien

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Løkensgard Hoel, (Sp) svarer ikke direkte på om det trengs mer utdanningskapasitet innen norske romfartsfag, men skriver i en e-post at han forventer at lærestedene gjør løpende vurderinger.

«Vi vet at romforskningsmiljøene er aktive i dialogen om hva som trengs fremover,» skriver Hoel.

Statssekretær i Næringsdepartementet, Helse Flø Kvamsås (Ap), mener at regjeringen har fulgt opp punktet i Hurdalsplattformen om satsing på romindustrien.

Han viser blant annet til forslaget fra regjeringen om å bevilge 5 millioner kroner til et nasjonalt senter for jordobservasjon.

Det vil også bli brukt 450 millioner kroner til satellittbasert havovervåking i perioden 2023–2025.

(Endring i artikkelen: Mot slutten av artikkelen er det føyd til en setning om masterutdanning ved UIO, endringen er gjort 21.9.23 kl 16.15.)