Ingen nordmenn videre i astronaut-opptak: – Norge stiller ikke nok krav

Det kan gå over ti år mellom hver gang det er astronautopptak i den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA).

For når noen først har fått plass, er det «ingen» som slutter.

Denne gangen fikk ESA 23.000 søkere fra hele verden.

Blant dem rundt 320 nordmenn.

Men ingen nordmann fikk plass blant de 17 som nylig ble valgt til det prestisjefylte programmet.

Det mener astronautkandidat Nima Shahinian, ikke burde vært mulig.

– Vi har ekstremt dyktige folk som har søkt. At en nordmann ikke fikk plass i år, handler trolig mer om politikk enn ferdigheter.

Trangt nåløye

ESA har fra før av bare søkt etter astronauter tre ganger siden 1978 – den siste var i 2008.

Det har aldri blitt valgt ut en norsk kandidat.

Til tross for at Norge har vært et av medlemslandene siden 1987, og har betalt en årlig medlemskontingent. Nylig spyttet vi inn 1,6 milliarder inn det europeiske samarbeidet.

– Det er et trangt nåløye, men jeg mener at det var på høy tid at en av plassene gikk til Norge med tanke på alt vi bidrar med, og ikke minst hvor mange dyktige mennesker vi har her til lands.

For 30 år siden var fysiker Gaute Einevoll nære målet å bli den første norske astronauten, men han ble slått på målstreken av svenske Christer Fuglesang.

Også Niels Mykleby kom langt i årets opptak, men fikk barndomsdrømmen knust.

– Blitt gammeldags

Nima Shahinian (40) er en av dem som kjemper for å få det norske flagget på en romdrakt.

Han skulle egentlig vært den første nordmannen i verdensrommet i 2022.

Men på grunn av korona ble treningen utsatt ett år. Og da krigen brøt ut, valgte han å forlate den russiske romstasjonen han var tilknyttet.

Han søkte ikke ESA-opptak selv, og har forsøkt å komme seg til verdensrommet på egen maskin gjennom kommersielle kanaler.

Men han mener at mangelen på norske representanter internasjonalt, er svært uheldig.

– Norske ESA-kandidater burde fått betydelig mer støtte fra Norsk romsenter og norsk romfart, samt regjeringen.

Andre medlemsland har et større støtteprogram og driver lobbyvirksomhet på en annen måte, hevder han.

– Norge stiller ikke nok krav. Det er typisk norsk å være flinkest i klassen og sitte på bakerste rekke og se på.

Vil inspirere unge

Shahinian mener det mangler på kommunikasjon utad fra Norsk romsenter som er en statlig etat under Nærings- og fiskeridepartementet.

– Norsk romfart ligger teknologisk og intellektuelt langt framme, men er blitt gammeldags i hvordan vi kommuniserer alt det fantastiske vi gjør, og derfor blir alt det bra bortgjemt og skjult.

Nå mener Shahinian at vi trenger et norsk forbilde for å fremme satsingen på vitenskap, ingeniørkunst og naturfag blant landets barn og unge.

– Det er Magnus Carlsen-effekten. «Ingen» var opptatt av sjakk før vi fikk en stor internasjonal spiller.

– Ikke vår jobb

Arvid Bertheau Johannessen ved Norsk romsenter, mener markedsføringen i denne runden har vært både god og fremoverlent. Og at de fikk svært mange kompetente søkere til opptaket.

– Har Norge vært for dårlig til å fremme de norske kandidatene da?

– Jeg syns ikke det. Vi kan ikke gjøre inngrep i selve seleksjonsprosessen. Det er en prosess som kjøres veldig profesjonelt og lukket av ESA.

Norge skal sørge for å fremskaffe gode kandidater gjennom markedsføring, ifølge fagsjefen. Noe han mener de lyktes med i år.

– Vi har markedsført opptaket denne gangen mer enn noensinne, og fikk utrolig mange gode søkere.

– Men burde vi lagt mer press på ESA, er det ikke «vår tur» å få en astronaut?

– Det er ingen land som har noen krav på å få en astronaut til ESA. Det plukkes ut etter strenge kriterier og en rekke tester, og det er et nåløye som de beste kandidatene kommer igjennom.

– Det er ikke snakk om å sparke inn dører hos ESA for å få en norsk kandidat. Det er ikke vår jobb.

– Lite land

Han forteller at det var norske kandidater helt frem til de aller siste rundene i en seleksjonsprosess som tok over et år.

– Norge er et lite land. De større landene har en større søkermasse fordi de også har flere folk å ta av. Da vil det selvfølgelig være flere som er kvalifiserte. Men vi hadde et veldig godt utgangspunkt i år.

– Er dere gode på å kommunisere faget mot barn og unge?

– Romsenteret har ikke noe eget budsjett for å drive med opplæring og informasjon til barn og unge, men vi bidrar så godt vi kan innenfor det mandatet vi har, som primært er rettet mot industri- og instituttsektoren.

Han legger til:

– Vi sprer informasjon om muligheter innen romfart for barn, unge og ikke minst studenter på våre nettsider, vi deltar på arrangementer i regi av universitet og høyskoler og jobber tett med Andøya Space Education som faktisk driver ESAs undervisningskontor i Norge.