Sommaridyllen i hagen på Lillehammer blir brått brote.
Pappa Pål Vegard Nordnes blir sjuk. Han sjanglar og fell om på plenen.
Lilly (7) er først framme, og sjekkar om han pustar.
Ho tar eit godt tak i pappa og får velta han over på sida. Ho ser til at han ligg godt og støtt i stabilt sideleie.
Men situasjonen endrar seg. Pappa blir dårlegare og Annie (11) og Wilma (13) kjem til. Dei startar med hjartemassasje og munn til munn.
Heldigvis er det berre på liksom denne gongen.
Pappa berre spelar sjuk, slik at døtrene kan få øve på kva dei skal gjere for halde liv i han til ein ambulanse eller andre redningsmannskap kjem til.
Øver kvar sommar
Pappa er vant til å bli redda. Mor er sjefen for øvinga og har nok med å instruere og oppmuntre dei tre døtrene.
Før ferien kvart år samlar Eline Tøllføfsrud Gundersen familien, og øver på førstehjelp.
Wilma er eldst og har øvd mest.
– Det viktigaste av alt er å kunne å ringe 113 raskt for å få ambulanse til å komme. Dei kan også fortelje deg kva du skal gjere fram til hjelpa kjem, seier Wilma.
– Alle kan ringe 113 frå alle telefonar, det ligg inne, seier 13-åringen.
Ho får full støtte av Lilly. Med pappa sin telefon viser 7-åringen at du kan finne 113 på ein app eller under «naudsamtale».
Å oppdage eit slag
Barna har besteforeldre. Og folk oppi åra kan bli sjuke, for eksempel få eit slag.
Jentene veit kva dei skal sjå etter da. Wilma forklarar:
– Kanskje merkar du at nokon snakkar litt rart. Da skal du be dei smile til deg. Om smilet blir litt skeivt kan det vere slag. For å vere sikker ber du personen løfte begge hendene. Greier han eller ho å løfte berre ei hand, da er det truleg slag og du skal ringe 113.
Familien Tølløfsrud Nordnes har lasta bilen full til ferien, dei gler seg til å besøke bestefar i Trysil.
Men kva gjer dei dersom bestefar eller nokon andre ramlar ut av båten?
– Du skal strekke ut ei åre eller hive ut ei redningsbøye eller ein fender. Du må aldri hoppe etter. For da kan den som ligg i vatnet klatre på deg, og begge kan drukne, forklarar Annie.
Mor Eline oppmodar alle til å øve førstehjelp. Sjølv er ho intensivsjukepleiar og van med å øve ofte.
Ho anbefaler førstehjelpskurset på nettsidene til Norsk Luftambulanse.
– Når vi kan førstehjelp er vi tryggare når det er langt til ambulanse eller sjukehus, seier Elin Tølløfsrud Gundersen.
Avgjerande for å redde liv
Fagutviklar Knut Styrkson i Stiftelsen Norsk Luftambulanse gler seg over at kurset er til nytte. Han er glad for å høyre om familien som øver.
– Førstehjelp er akkurat den same livreddande hjelpa som profesjonelle kjem med. Dette er likt for alle. Dei tre viktige tinga er: Stoppe blødingar, sikre frie luftvegar og hindre at folk blir kalde.
Også Paramedic i Sjukehuset Innlandet, Nils Halvor Gryting, synest det er strålande at barna lærer førstehjelp.
– Å legge den sjuke eller skadde i stabilt sideleie er det vi kallar eit basalt tiltak. Det kan alle gjere og det er med på å redde liv. Det sikrar at får pasienten frie luftvegar.
Han trur at barn som lærer førstehjelp slik som Wilma, Annie og Lilly, blir trygge i liknande situasjonar seinare i livet.
– Når du lærer det når du er liten, blir det ein ryggmergsrefleks når du blir stor.
Og Gryting er samd med jentene i at det viktigaste er å kunne ringe 113.
– Jo tidlegare ringer, jo betre. Og om du gløymer 113 kan du også ringe 110 eller 112. Uansett får du hjelp.