– Når ein først har blitt forelska i dette er det vanskeleg å slutte, det er nesten som eit dop, seier Lindqvist.
60-åringen har skøyta i ti år, og nyleg var ho og to vener på tur til Juvvatnet i Lom kommune i Oppland for å jakte på den første stålisen for sesongen.
– Stålis har ei magisk tiltrekkingskraft om ein er dedikert skøytar, sier ho.
Imponerte med bilete
Stålis fann dei, og etter turen la dei ut eit bilete på Facebookgruppa «Toppturer i Jotunheimen, Rondane og Dovrefjell». Biletet fekk tusenvis med reaksjonar, og det er kanskje ikkje så rart?
– Isen låg der blank og grøn. Då tok me nokre andedrag, og så skøyta me der i fleire timar, og var veldig glade, fortel Lindqvist.
SJÅ VIDEO FRÅ JUVVATNET:
– Ein trend
Kurshaldar Oddvin Lund i Skiforeningen meiner interessa for turskøyting har auka, og seier skøyting no er ein trend:
– Det er mange som er interessert i dette. Det har vore god auke kvart einaste år med folk som kjem til, og kanskje særskilt dei siste fem-seks åra, seier han.
Lund har halde på med turskøyting sidan 1993, og i 2004 var han tilsett i Skiforeningen og vart ein av initiativtakarane til ei gruppe for turskøytarar.
– No er det over 4000 følgarar på Facebooksida, og me har kursa rundt tusen menneske. Endå fleire enn dei har vore med på fellesturar, seier Lund.
– I takt med at skiføret kanskje blir dårleg, som er tilfelle i mange strøk, så blir gjerne isforholda betre for skøyting.
Noreg som skøyteland
Maria Lindqvist reiser til Noreg for å finne ny is å erobre.
– Det er så fantastisk, grunna dei ulike vatna som ligg på forskjellige høgder, med forskjellige storleikar, og forskjellige djupner. Det gjer at sesongen er lang, gjerne seks-sju månader, seier Lindqvist.
Det kan det verke som om det er mange som har oppdaga, for det merkast i butikkane.
– I periodar har det gått tomt for skøyter. Dei har ofte vore treige med å få det inn på hausten. Me har også masa om at dei tar inn isstavar, det viktigaste tryggleiksutstyret ein har, ved å slå hól i isen, seier Lund.
- LES OGSÅ: