Hopp til innhold

Vil bruke 300 millioner på lærebøker

Regjeringen ønsker mer satsing på skolebibliotek, flere trykte lærebøker, bedre leseopplæring og mer variert litteratur.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery

Regjeringen ønsker å få flere til å lese mer.

Foto: Aleksandr Nedbaev / nrk

Regjeringen har varsla en ny nasjonal leselyststrategi som har skapt forventninger.

Målet er å få flere til å lese mer.

I mellomtiden har det kommet stadig mer nedslående rapporter om norske barn og unges leseferdigheter og leselyst.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun var til stede for å lansere den nye strategien som ble kjent under Norsk Litteraturfestival i Lillehammer onsdag.

Litteraturfestivalen-290525

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) og kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) lanserte regjeringens nye leselyststrategi.

Foto: Aleksandr Nedbaev / NRK

Vil bruke 300 millioner på lærebøker

Strategien har en rekke tiltak. Blant anna vil regjeringen bruke 300 millioner kroner på flere fysiske lærebøker i skolen. Det vil gi over én million flere bøker til elever over hele landet.

– Læreren må ha en reell mulighet til å velge mellom skjerm og bok, sier kunnskapsministeren.

Det er også viktig med faglig trygge lærere. Regjeringen vil derfor etablere en ny nasjonal lesesatsing, Tid for lesing, som skal styrke leseopplæringa i skolen.

Litteraturfestivalen-290527

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery vil snu trenden med lavere leselyst og dårligere leseferdigheter blant barn og unge. Hun vil gi barn tilgang til bøker i alle sjangere for å øke leselysten.

Foto: Aleksandr Nedbaev / NRK

Regjeringen ønsker også å styrke biblioteker og andre aktører som arbeider med leselyst.

– Det ligger også inne en satsing på 50 millioner kroner til å styrke skolebiblioteker, sier Kari Nessa Nordtun.

– Ikke alle barn og unge har tilgang til bøker hjemme, og ikke alle blir lest for eller oppsøker biblioteket selv. Skal barna bli glade i å lese må litteraturen også bli formidla på en måte som faktisk engasjerer dem, sier Lubna Jaffery.

Strategien varer til 2030. Regjeringen vil vurdere nye grep dersom det er behov, og holder fram samarbeidet mellom kultursektoren og utdanningssektoren.

litteraturfestivalen-290524

Den nye, nasjonale leselyststrategien ble lansert på Lillehammer bibliotek onsdag.

Foto: Aleksandr Nedbaev / NRK

Leser mindre enn før

Befolkningen i Norge, spesielt barn og unge, leser mindre enn før. Ifølge tall fra SSB leste 28 prosent i aldersgruppen 9 til 15 år bøker i løpet av en gjennomsnittsdag i 2023.

I 2015 var andelen på 36 prosent.

I tillegg viser PISA-undersøkelsen fra 2022 en tydelig tilbakegang i leseferdighetene til norske elever.

Resultatet er på det laveste nivået noen gang, fra første gang undersøkelsen ble gjennomført i 2000.

Kulturministeren beskriver dette som en alvorlig utvikling, og ønsker å snu trenden.

– Lesing kan være spennende og meningsfylt, og det gjør at vi vokser og blir mer forståelsesfulle. Det gir oss muligheten til å delta i samfunnet og i demokratiet vårt, sier Jaffery.

litteraturfestivalen-290524

– Lesing er rett og slett avgjørende for ungene våre, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (t.v.)

Foto: Aleksandr Nedbaev / NRK

– Skal gjøre alt vi kan

Kunnskapsministeren mener lesing er helt avgjørende for de unge.

Leser vi godt, lærer vi mer, mener Nessa Nordtun.

– Skal flere bli glade i og flinke til å lese, kan vi ikke jobbe hver for oss. Det er noe vi må jobbe med i barnehagen, skolen, hjemme, i kulturtilbudet og ellers i samfunnet. Derfor legger vi frem denne strategien sammen.

– Vi skal gjøre absolutt alt vi kan. Dette er vi nødt til å bruke både tid og ressurser på, legger hun til.

litteraturfestivalen-290524

Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen, savner kampanjer med mål om å løfte lesing på alle nivåer i samfunnet.

Foto: Aleksandr Nedbaev / NRK

Savner satsing på voksne

– Jeg er kjempebekymra for situasjonen vi er i. Vi står overfor en lesekrise, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

Hun er glad for at det satses innen skole og bibliotek, men savner en større satsing på lesing blant voksne.

I strategien snakkes det bare om unge, selv om vi vet at også mange voksne faller utenfor. Derfor trenger vi også kampanjer med mål om å løfte lesing på alle nivåer i samfunnet.

Reagerer på strategien

Jeg er svært skuffet over at regjeringens leselyststrategi ikke inneholder noen nye grep, utenom en gammel nyhet om 300 millioner kroner ekstra til trykte lærebøker i skolen.

Det sier Kjell Ingolf Ropstad i opposisjonspartiet KrF.

Kjell Ingolf Ropstad fotografert inne på vandrehallen i Stortinget. Han står foran et vegghengt teppe med mønstre i gult rødt blått og grønt. Han har blå dress lys blå skjorte og briller med sort innfatning. Han ser inn i kameraet med et nøytralt uttrykk.

– Det trengs kraftigere lut om vi skal bedre elevenes mangel på lærebøker, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Foto: Lise Åserud / NTB

Han mener det må kraftigere tiltak til for å bedre mangelen på lærebøker.

Vi trenger en milliardsatsing over flere år som også omfatter skolebibliotekene, slik Sverige og Danmark har vedtatt og KrF allerede har foreslått, sier han og utdyper:

Bare på den måten kan lærerne få tilbake den pedagogiske friheten til å velge mellom nettbrett og trykte lærebøker og styrke mulighetene til å gjenreise leseferdigheter og leseglede

– Små ambisjoner

Kulturpolitisk talsperson i SV Kathy Lie reagerer også på strategien til regjeringen. Hun mener den er i tammeste laget.

På bibliotekfeltet er det mange fine intensjoner, men små ambisjoner, sier hun.

Kathy Lie

Kulturpolitisk talsperson i SV Kathy Lie reagerer på strategien, og ønsker mer midler til folkebibliotekene.

Foto: VEGAR ERSTAD

SV fremmer derfor forslag om å øke tilskuddet til folkebibliotekene med 250 millioner kroner, ifølge Lie.

Dette mener hun vil styrke tilgangen på litteratur og legge til rette for lesefremmende tiltak.

Vi ser fram til en økning i midler til innkjøpsordninger og organisasjoner, og forventer at dette blir tydelig i budsjettet som kommer til høsten.

Flere saker fra Innlandet

Steinras-Gjende

Tre personer evakuert etter steinras ved Gjende i Jotunheimen