I 2020 ble det innført ny læreplan i norske skoler. Plutselig skulle lærerne undervise i koding.
Men fortsatt er det mange lærere som ikke har fått en god nok innføring i koding til å undervise elevene.
Det merker Tellef Tveit, som driver Learnlink, som har spesialisert seg på kurs i koding.
LÆRING I SPILL: – Vi vil gi barn læringsglede. Det gjør vi ved at de lærer å kode samtidig som de spiller, for eksempel Minecraft, sier medgründer i Learnlink Tellef Tveit.
Foto: Monika Pociūt / LearnLinkFlere ganger i uka blir de kontakta av lærer over hele landet som ber om hjelp.
– Det er lærere som ønsker hjelp med å forstå hvordan de skal lære bort koding til elevene sine, men også lærere som ønsker at vi holder kurs for elevene, sier Tveit.
Det er flere som ikke har kompetansen til å lære bort den delen av faget, legger han til.
Mener det satses for lite
En av dem som har bedt om hjelp er lærer ved Dalsbygda skole Gunn-Karin Eidset.
Problemet var at skolen ikke hadde riktig utstyr for å kunne gjennomføre kurset. Elevene på Dalsbygda skole bruker Chromebook, men trengte Mac eller PC, forteller Eidset.
TIDKREVENDE: Dalsbygda skole er en liten skole, men jeg tenker på de som har 30 elever i klassen. De skal også ha alt utstyret på plass og ta seg tid til alle elvene, sier lærer ved Dalsbygda skole Gunn-Karin Eidset.
Foto: Gunn-Karin Eidset / Privat– Hvis dette skal satses på i fremtiden så er det klart at det burde ha blitt satt av mer ressurser, sier Eidset.
Eidset er ikke mattelærer selv, men vil gjerne lære seg koding.
Koding på timeplanen kan være med på å fenge barna i skolehverdagen, men det krever tid og ressurser, mener Eidset.
– Det er mye ved læreplanen som er veldig bra. Den får oss til å tenke mer helhetlig og tverrfaglig, men noe av det kan være litt uforståelig, sier hun.
Læreplanene som ligger på Utdanningsdirektoratets nettsider viser at barn fra 5. klasse skal begynne med programmering.
Kan gi ny motivasjon
Lærere som kontakter læringsteknologiselskapet Learnlink er på jakt etter hjelp til å lære seg pensumet i læreplanen, forteller Tellef Tveit.
Kursholderne har laget forskjellig type innhold som egentlig var ment for elevene, men som også blir brukt av en del lærere.
Koding ble innført på skolen i løpet av pandemien, da det også ble hjemmeskole for mange barn. Tveit mener at dette ikke vært i en enkel situasjon for hverken lærere eller elever.
– For de elevene som har mistet motivasjon til å jobbe med matte kan koding gi mestringsfølelse i et fag noen kanskje har falt litt ut av, sier Tveit.
Han håper at lærerne kan få god innføring i koding slik at barna får et positivt møte med den nye kunnskapen.
– Koding er en unik mulighet til å bygge kompetanse knyttet til barnas interesse som for eksempel gaming. Når barn lærer å kode tilegner de seg kompetanse som er etterspurt av næringslivet nå og i fremtiden.
Ikke alle skal bli eksperter
Statssekretær i kunnskapsdepartementet Kristina Torbergsen (Ap) forstår at mange lærere kjenner et behov for mer digital kompetanse.
LÆRINGSUTBYTTE: – Ved å videreutdanne lærere bidrar vi samtidig til at elevene også lærer mer, sier statssekretær i kunnskapsdepartementet Kristina Torbergsen (Ap).
Foto: Ilja C. Hendel / Kunnskapsdepartementet– Heldigvis finnes det flere gode videre- og etterutdanningstilbud og kompetansepakker for lærere og skoleledere, sier hun.
Det har vært satt av over 230 millioner kroner til å etablere et samarbeidsforum for kompetanseutvikling mellom kommuner, fylkeskommune og forskjellige utdanningsinstitusjoner, påpeker statssekretæren.
– Alle elever skal ikke bli programmeringseksperter, men en grunnleggende kjennskap til programmering er viktig fordi kunnskap om IKT vil være nødvendig å ha i langt flere yrker i framtida, sier Torbergsen.
