Hopp til innhold

Kamp mellom nord og sør om 6000 soldater

ELVERUM (NRK): Det er kamp mellom nord og sør om hvem som skal få utdanne soldatene i førstegangstjenesten i Hæren. Ordføreren i Elverum drømmer om at forsvarsbyen i Østerdalen gjenreises.

Ordfører i Elverum Lillian Skjærvik (Ap) på festningen midt i sentrum av forsvarsbyen.

KAMPKLAR: Ordfører i Elverum Lillian Skjærvik (Ap) er klar for å kjempe for forsvarsbyen, men føler seg ganske sikker på at de får rekruttskolen for hæren.

Foto: Anne Kari Løberg / NRK

Fredag legger forsvarsministeren fram langtidsplanen for Forsvaret 2021-2024 for Stortinget. I den ligger en gavepakke for Østerdalsbyen som har hatt svikt i befolkningsveksten. Det blir foreslått at Hærens rekruttskole skal samles i Elverum. Det betyr inntil 6000 soldater i året.

– Det vil bety mye for oss og det er naturlig at det blir lagt til Østerdalen siden de fleste i Norge bor sør for Trondheim, mener ordføreren i Elverum Lillian Skjærvik (Ap).

Men når forslaget er lagt fram starter de politiske diskusjonene. Både om penger, men også om Nord-Norge skal miste rekruttskolen.

Det vil politikerne i nord kjempe imot.

Bor flest ungdom på Østlandet

Elverum hadde neppe blitt noen by uten Forsvaret. Christiansfjeld Festning som ligger midt i sentrum ga grunnlag for både sentrumsnavnet Leiret og at folk bosatte seg der.

Ordfører i Elverum Lillian Skjærvik på Christian Fjeld festning i Elverum sentrum.

FORSVARSBY: Elverum har vært en forsvarsby siden 1600-tallet. Ordfører Lillian Skjærvik (Ap) viser Christiansfjeld festning midt i sentrum.

Foto: Anne Kari Løberg / NRK

– Forsvaret har betydd mye for Elverum i alle år og et av samfunnsperspektivene vi har bygd opp Elverum på sammen med sjukehuset og høgskolen, sier ordfører i Elverum Lillian Skjærvik.

Da regjeringen la fram sin innstilling til langtidsplan for Forsvaret i vår ble den sendt i retur av flertallet av medlemmene i Forsvarskomiteen.

De mente kostnadene ved de ulike forslagene ikke kom godt nok fram.

Et av forslagene er at Østerdal garnison, som består av Terningmoen og Rena Leir, får ansvar for all utdanning av rekrutter i Hæren. I dag er den utdanningen fordelt på flere leire.

Elverumsordføreren synes det er både naturlig og riktig at rekruttskolen legges til Elverum.

– Det er jo på Østlandet det bor flest ungdommer og det blir dyrere å sende dem nordover, sier hun.

Vil dele landet i to

Mens ordføreren i Elverum krysser fingrene for at Forsvaret kan bidra til vekst i Østerdalen, kjemper ordføreren i Vefsn kommune på Helgeland for at de får rekruttskole for Hæren.

– Vi ser for oss at Drevjamoen leir kan brukes som rekruttskole for ungdom fra Trøndelag og nordover. Altså at vi rett og slett deler landet i to, sier ordfører Berit Hundåla.

Berit Hundåla, ordfører Vefsn

VIL HA REKRUTTSKOLE: Ordfører i Vefsn kommune Berit Hundåla mener pandemien gir grunn til å dele Hærens rekruttskole i to.

Foto: Ole-Christian Olsen / NRK

Hun mener det blir helt feil strategi å samle all rekruttutdanning på Østlandet.

Når vi ser nå den situasjonen vi har nå med en pandemi som herjer i hele landet så er det dumt rent beredskapsmessig å samle alle eggene i en kurv. Det må være smart å dele rekruttskolen på to lokaliteter, sier Hundåla.

HV14 - Drevjamoen

HUSER HV: I dag er det HV-14 som bruker Drevjamoen Leir som ligger i Vefsn kommune på Helgeland.

Foto: Forsvaret

Drevjamoen leir ligger tre mil nord for Mosjøen og disponeres nå av HV. Ordføreren mener de har det trenger av øvingsfelt, ligger nært tre flyplasser og jernbane. Det de mangler er kaserner til soldatene.

Ikke plass på Terningmoen

Det er Stortinget som avgjør om den framtidige rekruttskolen for Hæren skal ligge på Terningmoen.

Det er mange gode grunner til det forslaget, men det er noen utfordringer knytta til det, sier Liv Signe Navarsete (Sp) som sitter i Forsvarskomiteen.

På Terningmoen, som i dag har rekruttopplæringen for Gardeskolen og har HV-staben, er det allerede trangt om plassen.

I høst har soldater bodd i telt fordi det ikke er nok sengeplasser i kasernene.

Teltleir på Terningmoen i Elverum.

LÅNTE TELT: På Terningmoen har Gardeskolen lånt telt fra utenlandstjenesten for å gi sengeplass til alle rekruttene.

Foto: NRK

Også i Rena Leir er kapasiteten sprengt. Begge steder må både flere kaserner, messer, sykestuer og øvingsfelt på plass før flere tusen soldater kommer inn i rekruttskole.

Det er flere militærleirer i Norge som både har ledig kapasitet og er nedlagt. 15 kilometer sør for Elverum ligger nedlagte Haslemoen leir i Våler som har plass til 1000 soldater.

Der står kasernene tomme, men kommunen håper den kan bli brukt som en satellitt av Østerdal garnison.

Næringssjef i Våler Arild Lande og varaordfører May-Liss Sæterdalen i det restaurerte kjøkkenet på Haslemoen som har plass til 1000 soldater.

TOMT: Både messa og kasernene på Haslemoen står tomme. Næringssjef Arild Lande og varaordfører i Våler May-Liss Sæterdalen (Ap) håper Forsvaret vil bruke det.

Foto: Anne Kari Løberg / NRK

Men gjenbruk er ikke så aktuelt for Forsvaret. Talsmann for Hæren, Eirik Skomedal, har uttalt til NRK at det er billigere å utvide eksisterende enn å kjøpe tilbake eller leie nye leire.

Forsvaret mener det er naturlig å samle rekruttskolen i Østerdalen. Både for å skille opplæring fra operative avdelinger og fordi Terningmoen er sentralt plassert på Østlandet med kort avstand til Gardermoen.

Må vite hva det koster

– Vi er nødt til å vite hva det koster. Det er jo hovedgrunnen til at forslaget fra forsvarsministeren først ble sendt tilbake, sier Liv Signe Navarsete.

Liv Signe Navarsete i Solund

KOSTNADER: Liv Signe Navarsete (Sp) sitter i Forsvarskomiteen som sendte forslaget fra regjeringen i retur fordi de ville vite mer om kostnadene.

Foto: Arne Stubhaug / NRK

Hun har besøkt Haslemoen leir for å se hva som er der, men hun har også vært på Drevjamoen Leir.

Partiene på Stortinget skal diskutere seg fram til hvilken løsning de mener er den riktige når de behandler Forsvarets langtidsmelding før jul.

Ordføreren i Elverum føler seg sikker på at det blir felles rekruttskole i Østerdalen uansett.

– Ja jeg føler meg 99 prosent sikker på at den blir her, sier Lillian Skjærvik.

Flere saker fra Innlandet