Rovdyrsmell for regjeringa

Rovdyrpolitikk er ofte arena for konflikt. Når regjeringa nå ønsker å opprette en klagenemnd for skyting av rovdyr får de neppe flertall. For det tidligere regjeringspartiet Frp utgjør sammen med Ap og Sp et motstandsdyktig flertall.

Regjeringa vil at ei nemnd skal ta seg av klager som handler om å skyte ulv, bjørn og andre rovdyr.

I dag er det miljøministeren som har siste ordet slik saker. Nemnda, som skal bestå av fagfolk og jurister, skal ta over den jobben.

Det er ikke noe godt forslag mener Frp som vil stanse regjeringa.

Jon Georg Dale (Frp) sier i utgangspunktet nei til ny rovdyrklagenemnd bestående av byråkrater. Han åpner døra litt på gløtt for å stemme for. Men bare hvis utfallet fra den nye nemnda likevel kan påklages til miljøministeren.

– Hvis ikke det er mulig må vi skrote hele nemnda, sier han.

Håper på mindre konflikt

Det er de lokale rovviltnemndene som gjør vedtak om hvor mange rovdyr som kan felles ut fra hvor mange ulver, bjørner eller jerv som Stortinget har sagt at det skal være i Norge.

I april vedtok rovviltnemndene i Hedmark, Oslo og Akershus at det skal kunne felles 8 ulver under skadefelling i sommer.

Naturvernforbundet klaget på vedtaket som derfor behandles på nytt i rovviltnemnda 27. mai. Deretter sendes vedtaket til Klima- og miljødepartementet som avgjør saken.

Flere ganger har det endt med klager både fra dem som mener det skytes for mye ulv og de som mener det skytes for lite ulv.

Klaging på fellingsvedtak av ulv er mer regelen enn unntaket.

Vedtak om felling av ulv har også flere ganger havnet i domstolene. Høyesterett har nå godkjent anken til både staten og Verdens naturfond etter ulvejakta som ble gjennomført i 2017-2018 der 28 ulver ble felt.

Regjeringa mener at det å opprette en uavhengig nemnd vil dempe rovdyrkonflikten.

Planen er at nemnda skal bestå av medlemmer fra ulike faggrupper, ikke politikere.

– Utfordringen i dag har vært at vedtakene som har blitt fatta i departementet har vært kontroversielle. Noen føler at de ikke er objektive, sier saksordfører i klima og miljøkomiteen, Lene Westgaard- Halle (H).

Det er et politisk ansvar

Jon Georg Dale viser til at det er departementet og statsråden som har det overordna ansvaret for å forvalte rovdyrpolitikken, i tråd med de føringer som Stortinget har gitt.

– For Frp er det uaktuelt å fjerne det politiske ansvaret som statsråden har, sier han.

Forslaget til Frp er at om klagenemnda innføres skal vedtaket uansett tilbake på miljøministerens bord.

Det er uaktuelt for Høyre.

– Det blir bare økt byråkratisering, sier Lene Westgaard-Halle (H).

Verken Sp eller Ap vil støtte forslaget om den nye rovdyrklagenemnda. De mener det er en ansvarsfraskrivelse fra regjeringa, og et forsøk på å øke ulvebestanden ytterligere.

– Man prøver å fjerne det som er et demokratisk ansvar, og overlater det til byråkrater og jurister som da kan nekte fornuftig forvaltning.

Det sier Nils Kristen Sandtrøen, som sitter på Stortinget for Innlandet Ap.

Han mener, i motsetning til regjeringa, at et nytt klageorgan vil føre til enda mer konflikt, fordi nemnda kan overkjøre Stortinget og de regionale rovviltnemndene.

– Det er som å kaste bensin på bålet i det vi trenger mindre av.

Vil ha færre rovviltnemnder

Regjeringa foreslår også å redusere antall rovdyrnemnder rundt om i landet. Også det forslaget ser ut til å falle på Stortinget.

– Det vil verken bedre forvaltninga eller dempe konflikten, sier Jon Georg Dale.

Heller ikke Ap eller Sp er med på det forslaget.

– Det er de som er nært konflikten som kjenner hvor skoen trykker, sier APs Nils Kristen Sandtrøen.

Han tror ikke nødvendigvis at det å slå sammen rovviltnemndene i tidligere Hedmark og Oppland, som nå er blitt Innlandet, er et problem. Men har tror det vil bli vanskelig i Viken.

Forslaget til ny klagenemnd og omorganisering av rovviltnemndene behandles akkurat nå av klima og miljøkomiteen på Stortinget. Den kommer med sin innstilling 26. mai.

Stortinget behandler så saken i begynnelsen av juni, men mye tyder altså på at Regjeringa går på et tap.