Her har grunneieren hogd skog til et hyttefelt som ikke er vedtatt

– Her er det tydeligvis noen som ser på dette som ren plankekjøring, sier Lars Tjensvoll, som er leder i Synnfjellfoten Hytteeierforening.

I november var det flere hytteeiere i Etnedal som fikk det travelt med å hente fram mobilkameraet da de var på tur i sitt nærområde. Skogsmaskiner hadde hogd vekk mange av trærne og lagt dette i store hauger. Det var også dype spor i terrenget.

Bildene ble sendt inn til kommunen. Turgåerne skjønte at dette hadde sammenheng med de omstridte planene om hytteutbygging i området, men forsto ikke hvordan hogsten kunne starte før det er gjort endelig vedtak.

«Legge til rette for infrastruktur»

– Hva slags demokrati er dette? Vi stiller spørsmål ved hvilket motiv kommunen har for å tillate hogst mens saken fortsatt lå ute til høring. Det er ennå ikke gjort endelig vedtak i kommunestyret, sier Tjensvoll.

Grunneierne hadde fått tillatelse til «tynningshogst», men i sakspapirene kommer det fram at de vil «legge til rette for infrastruktur og hyttetomter.»

Men det som virkelig fikk opp temperaturen, var da det viste seg at skogeieren hadde brutt kommunens vilkår for hogst:

• Barskog skulle skjermes. Likevel ble det hogd flere grantrær.
• Hver enkelt hogstflate skulle være maksimum to dekar. Det ble hogd større flater enn dette.

I tillegg er det skader i terrenget etter maskiner som har laget spor på 0,5 – 1 meters dybde.

Høringsfristen gikk ut 28. desember, og mailboksen til kommunen ble godt fylt opp i romjula av sinte reaksjoner fra hytteeiere. De reagerer både på selve utbyggingsplanene og at det allerede er gjennomført hogst.

– Vi kunne ikke avslå søknaden

Skogbruksrådgiver og saksbehandler Vidar Lone Lysnes i Etnedal kommune mener at kommunen ikke har gjort noe galt.

– Selv om vi har gitt tillatelse til hogst, får ikke det noen konsekvenser for behandlingen i kommunestyret. Politikerne kan vedta det de vil.

Han sier også at både Skogbruksloven og Plan- og bygningsloven er fulgt.

– Selv om trærne kanskje er borte, vil dette fortsatt være skogareal. Dette vil da forynges på vanlig måte etter Skogloven.

Lysnes sier likevel at han har en viss forståelse for hytteeiernes reaksjoner.

– Jeg tenker at det hadde vært like greit å vente med denne hogsten, men vi hadde ikke noe grunnlag for avslå søknaden.

• Hytte-Norge eser ut: - Kan ikke fortsette slik

– Det er forslag om hytter på opptil 180 kvadratmeter og opptil 9 meters høyde. Hvorfor disse dimensjonene?

– Hovedregelen er inntil 6 meter, 9 meter blir unntaket. Vi tenker at 9 meter kan tillates på utvalgte hytter for å redusere arealet på grunnflaten.

Ordfører Linda Mæhlum Robøle sier at hun ikke vil kommentere saken før dette er ferdigbehandlet i administrasjonen.

Ingen kommentar fra Viken Skog

Hogsten får ingen konsekvenser for Viken Skog, som sto for ryddingen. Hytteeierforeningen skriver i et brev til kommunen at det tydeligvis er «lettere å få tilgivelse enn tillatelse.»

– Jeg ser poenget. Men på en måte er det et ris bak speilet her. Hvis kommunestyret sier nei til reguleringsplanen, må utbyggeren rette opp alt, beplante på nytt og utbedre alle skader, sier Lysnes.

Skogbruksleder for Etnedal og Nordre Land i Viken Skog, Hallgeir Thorsen, sier at han ikke vil kommentere saken utover det som står i svarbrevet til kommunen.

Her går det fram at «hendelsen er registrert i vårt avvikssystem.»

Statsforvalteren vurderer saken

Avdelingsdirektør Kjell Joar Rognstad hos Statsforvalteren i Innlandet sier at de nå skal vurdere om det er gjort formelle feil fra kommunens side i denne saken.

– Vi skal vurdere dette både skogbruksfaglig og juridisk, og er ikke ferdig med den vurderingen ennå, sier Rognstad.