NRK Meny
Normal

– Hytteutbygging raserer norsk natur

I Flå bygges 3750 høystandard-hytter. Mens lokalpolitikere mener naturen skånes best når hyttene samles i felt, kaller tidligere riksadvokat utbyggingen en meningsløs rasering.

Georg Fredrik Rieber-Mohn

BER RIKSPOLITIKERE TA TILBAKE MAKT: – Hvis alle bygdekommuner skulle ha like mange høystandard-hytter som Flå, hvordan vil landet da se ut om noen år? spør tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn.

Foto: Linda Reinholdtsen

Er det best for naturen og friluftslivet om hytter bygges spredt eller samlet? Og hvor mange er det egentlig plass til?

Debatten mellom tidligere høyesterettsdommer og riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn og politikere og lokalbefolkning i Flå har rast i Aftenposten de siste månedene.

Hytteutbygging Turufjell

HYTTEBYGGING: Utbyggingen av Turufjell har startet. Her kommer om lag 2000 høystandard-hytter og et alpinanlegg.

Foto: Linda Reinholdtsen

Gigantiske utbyggingsplaner

Flå er en stor utmarkskommune som markedsfører seg som «først i Hallingdal».

Kommunen med rundt 1000 innbyggere har gått fra å være en fraflyttingskommune til å oppleve vekst både i befolkning og i næringslivet, takket være gigantiske hytteprosjekter.

– Som det nærmeste fjellområdet til det sentrale Østlandet oppdaget vi at det var stor etterspørsel etter hytter her. Politikerne er opptatt av at hyttebygging skal komme samfunnet og næringslivet til gode. Og samtidig bevare mest mulig av naturen, forteller ordføreren i Flå, Tor Egil Buøen (Bygdelista).

Tor Egil Buøen

FOLKESTYRE: Ordfører Tor Egil Buøen mener dette handler om demokrati: – Det er mye bedre at vi som bor her får bestemme enn at små byråkrater bak store skrivebord i Oslo skal ta beslutningene.

Foto: Linda Reinholdtsen

Vi møter ham i sentrum av Flå hvor statuer og bilder av bjørn er vanskelig å overse. En bjørnepark og friluftsliv trekker store mengder turister hit. Mange stopper også her for å handle og spise på veien mellom Oslo, Hemsedal og Bergen.

– Konsentrert hyttebygging skåner mest natur

Hyttereklame

LEVER AV HYTTEFOLK: Sentrumsbildet i Flå er preget av det som er en stadig viktigere inntektskilde.

Foto: Linda Reinholdtsen

– Etter en lang politisk prosess kom vi fram til at vi ville konsentrere hyttebyggingen i tre områder. På den måten skåner vi 85 prosent av friluftsarealet. Alternativet, å spre hytter ut i hele kommunen, ville tatt beslag på mye mer av naturen, og vært verre, mener Buøen.

Ordføreren har latt seg provosere av at Georg Fredrik Rieber-Mohn mener kommunen ikke har kompetanse til å vurdere hvor og hvordan hytteutbygginger bør reguleres.

På nordøstsiden av sentrum er utbyggingen av Turufjell i gang. Her skal det komme opptil 2000 høystandard-hytter. Og et alpinanlegg.

Da Olav Thon, ifølge Hyttepuls, svingte sin karakteristiske lue og sammen med investor Ivar Tollefsen fikk gjennomslag for gigantutbygginga, så Georg Fredrik Rieber-Mohn bokstavelig talt rødt.

– Hyttebygging raserer villmark

– Den mest «effektive» rasering av villmarkspreget natur i hele landet skjer ved utbygging av store hyttefelt i urørt natur, skrev han i Aftenposten.

Vi møter ham ved Turufjell. For ordens skyld har Rieber-Mohn selv en hytte én mil lenger oppe på fjellet. En hytte uten strøm på om lag 40 kvadrat.

Georg Fredrik Rieber-Mohn på ski utenfor Flå

MILJØPROBLEM: – Den bevisste ødeleggelsen av vill og urørt natur er et av våre største miljøproblemer, mener Georg Fredrik Rieber-Mohn.

Foto: Linda Reinholdtsen

Men dette handler ikke om at han ikke vil ha nye hyttenaboer.

– Min hytte er i en hyttegrend oppå fjellet langt unna Turufjell. Flå er uansett ikke mitt hovedanliggende, her er kampen tapt, sier han.

Det er denne rikspolitiske situasjonen med meningsløs nedbygging av den norske naturen jeg håper noen vil ta fatt i, sier Rieber-Mohn, som trekker fram Flå som eksempel på hvor «galt» det kan gå.

– Dette handler om en utbygging som er helt ute av kontroll etter at kommunene fikk selvråderett. Lokalpolitikerne tenker kortsiktig og rikspolitikerne toer sine hender. Det bekymrer meg, sier den tidligere høyesterettsdommeren og trekker også fram Geilo, Hemsedal, Rauland og Sirdal som dårlige eksempler fra Sør-Norge.

Rieber-Mohn beskriver Turufjell som det siste store sammenhengende friluftsområdet i Flå, med hjortevilt og skogsfugl.

– Flere tusen nye høystandard-hytter med full infrastruktur vil forandre dette området fra å være tilnærmet villmark til å bli urbanisert natur. Hvis alle bygdekommuner skulle ha like mange høystandard-hytter som Flå, hvordan skulle landet da se ut om noen år? spør han.

Leilighetsbygg i Hemsedal skisenter

FORANDRER: – Alle kan ikke få en hytte i dette landet. Da vil landet og utmarksnaturen raseres. Og nålevende får en flott bit av Norge, på bekostning av fremtidige generasjoner, mener Georg Fredrik Rieber-Mohn, som også er kritisk til utbyggingen i Hemsedal.

Foto: Halvard Alvik / NTB scanpix

Georg Fredrik Rieber-Mohn skjønner at han provoserer når han selv kommer fra en by hvor det er langt flere jobbmuligheter enn i distriktene. Men han er ikke alene om sine meninger. Norsk Friluftsliv og Fylkesmannen er også negative til Turufjell-utbyggingen.

– Hva med levebrødet til fremtidige generasjoner her i Flå og andre bygdekommuner?

– Det dukker opp uansett, svarer Rieber-Mohn.

– Ingen kan leve av urørt natur

En av dem som husker hvordan det var å være utmarkskommune med lite å leve av, er tidligere skogbrukssjef Magne Akervold.

– Det skjedde ingen verdens ting her. Alt gikk nedover. Det eneste som gikk opp var alderen på dem som bodde her. Ingen kan leve av villmark og såkalt urørt natur, mener Akervold.

Magne Akervold

MINDRE FOTAVTRYKK: – Det å bygge tett gir et mye mindre fotavtrykk i naturen enn å bygge spredt, sier tidligere skogbrukssjef i Flå, Magne Akervold.

Foto: Linda Reinholdtsen

– Er det viktigere å ha et levebrød enn urørt natur?

– Det viktigste er at Bygde-Norge skal få utvikle seg, blomstre og leve. Da må vi ta i bruk noe av naturen. Men hyttefeltene i Flå utgjør bare 4,4 prosent av vårt totale utmarksareal. Å kalle det rasering av enorme naturområder, er å dra det altfor langt.

Akervold har for øvrig skrevet en bok om det vernede området Vassfaret, som det nye hyttefeltet Turufjell vil grense mot.

Han mener det å bygge tett gir et mye mindre fotavtrykk i naturen enn å bygge spredt. Og at det er en fordel at alle vet hvor de nye hyttene kommer, slik at man ikke blir overrasket av nye hyttenaboer.

– Og samtidig får vi bedre fram infrastruktur som renovasjon, elektrisitet og vann. Slik holdes forurensningen på et minimum, mener Akervold.

Bjørnen Nora

BJØRNEPARK: Bjørnen Nora og de rundt 1000 fastboende i Flå vil få mange nye naboer. Det kommer rundt 3750 nye hytter i området.

Foto: Bjørneparken i Flå

– Det stikk motsatte av å rasere

– Vi gjør det stikk motsatte av å rasere naturen i her i Flå. De områdene som er valgt er flotte naturområder, men på ingen måte urørt natur. Det er hogstflater, skogsveier og store kraftlinjer der fra før, sier ordfører Tor Egil Buøen.

Buøen har lite til overs for Rieber-Mohns ønske om at staten skal ta tilbake mer av styringen over hva kommunene skal få lov til gjøre.

– Dette handler om folkestyret mot byråkratiet. Det er mye bedre at vi som bor her får bestemme enn at små byråkrater bak store skrivebord i Oslo eller Drammen skal ta beslutninger om hva som skal skje lokalt.

– Kommunene vet best

Rieber-Mohns ønske om at rikspolitikerne må ta tilbake mer av styringa, møter ingen velvilje i dagens regjering. Statssekretær Lars Jacob Hiim (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet mener beslutningene bør fattes nærmest mulig innbyggerne.

Statssekretær Lars Jacob Hiim (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet

KOMMUNENE VET BEST: Statssekretær Lars Jacob Hiim (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet mener beslutningene bør fattes nærmest mulig innbyggerne.

Foto: Linda Reinholdtsen

– Dette fungerer godt i kommunene i dag. Vi har hevet terskelen for å gripe inn fra statens side, og den skal fortsatt være høy, sier han.

Hva med risikoen for at lokalpolitikere skal blir fristet til å bygge ned friluftsområder når de får muligheter til sårt tiltrengte inntekter?

– Kommunene tar vare på naturverdiene, som de skal leve av. De har ingen egeninteresse i å ødelegge naturen. I så fall vil ikke folk kjøpe hytter der.

Statssekretær Hiim mener at regjeringen ikke har fjernet alle muligheter for å gripe inn, selv om de har begrenset Fylkesmennenes muligheter til innsigelser i hyttereguleringssaker.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger