– Barna mine er fire og fem år, hvordan skal de klare seg uten mammaen sin?
Det spør Genet Gemedo Hensene.
For tiden bor hun sammen med barna i en leilighet på et mottak.
Begge barna er født i Norge, og er norske statsborgere. Hensene er alene om å ha foreldreansvaret.
Nå venter hun på å bli kastet ut av landet.
Hun får innreiseforbud i to år, så det kan bli lenge til neste gang hun ser guttene sine igjen.
– Det gir meg mye stress. Jeg får ikke sove om natten, fordi jeg tenker så mye på familien min. Jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre.
Frykter for livet sitt
Hensene er utvist fra Norge for å ha brutt plikten hun har til å reise fra Norge etter hun fikk avslag på asylsøknaden sin i 2012.
I mellomtiden har hun fått to barn med en norsk statsborger.
For Hensene er det ikke et alternativ å ta med barna til Etiopia, hvor hun frykter for sitt eget og barnas liv.
I 2010 kom hun til Norge som politisk flyktning etter å ha jobbet med å mobilisere ungdom for å styrke demokratiet i hjemlandet.
– På grunn av mitt politiske syn og politisk aktivitet ble jeg fengslet og torturert i Etiopia. Jeg flyktet fra landet for å redde livet mitt, sier Hensene.
– Bryter menneskerettighetene
Advokat Arild Humlen har spesialisert seg på asylsaker. Han mener det mest avgjørende i denne saken er hensynet til barnas beste.
Ifølge Humlen bryter utvisningen av Hensene med en rekke lover som skal beskytte barna.
– En utvisning av mor krenker retten til familieliv, som er festet i Grunnloven og de Europeiske Menneskerettighetene. Det krenker også FNs Barnekonvensjon, fordi barnas beste ikke tillegges den vekt som loven forutsetter.
Humlen mener UNE er pålagt å vurdere andre straffemetoder enn utvisning av Hensene, for å ivareta barnas rett til å være sammen med mor.
– Det å bryte utreiseplikten er straffbart etter Utlendingsloven. Men mor kan få en straff som er mindre belastende for barna enn at hun sendes bort i to år.
Avviser brudd på menneskerettighetene
Avdelingsleder i Utlendingsdirektoratet (UNE), Marianne Granlund, avviser at UNE bryter menneskerettighetene når de utviser Hensene.
– Barnas behov har blitt vurdert. De har ikke noen spesielle behov utover hvordan ethvert barn vil bli påvirket av at en omsorgsperson blir utvist. Så i denne saken har vi vurdert det slik at mor kan utvises.
Granlund sier lengden på det ulovlige oppholdet til Hensene har vært avgjørende for UNE sin vurdering av saken.
– I dette tilfellet har mor hatt et ulovlig opphold på nesten fem år, og det er et alvorlig brudd på utlendingsloven.
Avdelingslederen sier at UNE har vurdert det slik at barna kan være hos far når Hensene er i Etiopia.
NRK har vært i kontakt med barnefaren, som støtter Hensene i saken hennes.
Han har kontakt med barna, men forklarer at de er ikke er ønsket inn i hans andre familie.
– Mister rettigheter som norske statsborgere
Marianne Granlund sier også at UNE har vurdert saken ut ifra at de mener mor har en mulighet til å ta med seg barna til Etiopia.
– Ett alternativ er at mor tar med seg barna til Etiopia, og returnere sammen med dem når innreiseforbudet hennes har opphevet.
Pappaen til barna mener, som Hensene, at det ikke er et alternativ for barna.
– Det er en pågående borgerkrig i Etiopia, og jeg nekter derfor å gå med på at barna sendes dit sammen med mor. Da frykter jeg for livet deres, sier barnefaren.
Advokat Humlen mener at det å sende barna til Etiopia bryter med rettighetene de har som norske statsborgere.
– Barna har rettigheter som norske borgere. Som retten til helsehjelp, skolegang og barnehage. Alle de rettighetene vil bli fullstendig eliminert hvis barna blir tvunget til å reise til Etiopia med mor.
Humlen sier at barnas rettigheter som norske statsborgere taler for at mor som barnas hovedforsørger ikke kan utvises.
– Et ulovlig opphold kan ikke oppheve dette, sier Humlen.
- For seks år siden ble Farida sendt ut av Norge til Kabul. Det var trygt, mente Utlendingsnemnda. Nå er familien på flukt.
Fikk begeret til å renne over
Saken opprører også en som arbeidet på mottaket der Hensene bor så mye at hun sluttet i jobben.
Mirjam Hvitlock forteller NRK at hun jobbet som sosialkonsulent på mottaket. For seks måneder siden orket hun ikke mer.
– Å se den håpløsheten Genet lever i uten å kunne gjøre noe med det, var veldig tungt.
Hun besøker fortsatt den lille familien ofte.
Mens Mirjam leker med de to guttene, sitter mor i sofaen med et bekymret uttrykk.
– Uten barna mine er jeg ingen, sier Hensene.
Les også: