Mista skolestart og barnehageplass da de måtte flytte til nytt mottak

Den siste måneden har familien Alhelfee bodd i en avsidesliggende enebolig. En halv time med buss unna selve mottakssentret.

Familien på sju flyttet hit da mottaket de bodde på i Engerdal ble lagt ned.

Overgangen mellom mottak har vært tøff for familien. De forteller at de har slitt med å få den oppfølgingen de trenger.

Nå er mamma Nahla Alhelfee bekymret for sin seks måneder gamle baby som har medfødt Biotinmangel.

– Vi har ringt mottaket mange ganger og spurt om legetime, men får bare beskjed om å vente. Og babyen min kan ikke vente, han trenger medisiner og vaksiner på faste tidspunkt, forklarer en fortvilet mor.

Mottakslederen i Ringsaker, Aina Reiss Jacobsen, sier at psykiatrisk sykepleier hos dem har vært i kontakt med familien flere ganger. Hun har trygget dem på at helsestasjon vil ta kontakt og avtale time for kontroll.

– Hvis familien mener babyen trenger annen hjelp har ikke familien formidlet det i møte med hverken personal i døgnturnus eller psykiatrisk sykepleier eller mottaksleder, forteller Jacobsen.

Mista første skoledag

Den Irakiske familien savner bygda de måtte reise fra. De bodde på mottaket på Drevsjø i tre år. På den tiden fikk de gode venner, og barna trivdes på skolen og spilte på bygdas fotball-lag.

Da familien bodde på Drevsjø var hjelp fra de ansatte kun en tur over gårdsplassen unna. De bodde også tett på mange andre familier, og barna hadde alltid noen å leke med.

På det nye stedet bor de alene, en mil unna mottaket. På grunn av koronarestriksjoner har det ikke vært like lett å besøke mottaket. Og familien forteller at det har vært vanskelig å få hjelp og informasjon på telefon.

– Vi har i svært begrenset omfang kunnet ta imot besøk på senteret. Det har vært utfordrende for familier som bor i eksterne boliger. Det har ført til at vi har vært mye ute i de ulike husene, men beboere ute har i liten grad vært hos oss på sosiale ting, sier mottakslederen.

Familien sier at manglene informasjon førte til barna ikke kom seg på skolen første skoledag.

– Vi vet ikke hvor vi skal begynne på skole, eller når vi skal få starte, fortalte 13-år gamle Banin Alhelfee til NRK mandag 16. august.

Da satt de fleste andre barn allerede klare på skolepulten.

Nå har de tre eldste barna startet på skolen.

Men Mariam på fire har enda ikke begynt i barnehagen.

Mottaksledelsen vil rydde opp

Mottaksleder forklarer forsinkelsen med at de ønsker å legge til rette for at barna får en trygg start. Hun sier også at sosialkonsulenten hos dem hjelper til med å skaffe kommunal barnehageplass.

Mottakslederen synes at det er synd at familien oppfatter at de ikke har fått god nok oppfølging. Men hun mener at det også handler om fortvilelsen over å måtte flytte.

– Det er dessverre slik det er å bo i mottakssystemet, sier hun.

Mottakslederen forteller at mottaket er døgnbemannet over telefon for å hjelpe de som bor i boliger utenfor mottaket.

– Vi har ikke åpnet for sosiale begivenheter inne på mottakssenteret, men håper at vi snart kan gjøre det.

– River ned de beste mottakene

De siste åra har 93 prosent av mottakene i Norge blitt lagt ned. Det har gjort at mange familier har blitt nødt til å flytte.

Stortingspolitiker Karin Andersen (SV) reagerer sterkt på historien til familien Alhelfee.

Andersen mener at ansvaret ligger hos myndighetene som må sørge for at overgangen mellom mottak og kommuner skjer på en trygg måte.

– Myndighetene må sørge for at både mottaket og kommunen er klare når de skal ta imot nye beboere.

Hun reagerer på at asylmottak blir lagt ned for å spare penger.

– I stedet for å beholde mottak som har drevet godt og lenge, så har man sett på pris, sier Andersen.

Hun mener det tar tid å etablere gode asylmottak i mindre lokalsamfunn. Og er bekymret for at asylsøkerne ikke får den tryggheten de trenger.

• Visste du at stadig færre asylsøkere kommer til Norge? Situasjonen i Afghanistan gjør derimot at flere nå frykter en ny asylstrøm til landet.

Statssekretær Hilde Barstad (H) er uenig i Andersen sin påstand. Hun mener at det er god kvalitet og ryddighet ved flyttingen fra ett mottak til et annet.

– Overgangen mellom mottak kan være tøff, men den skjer på en trygg måte. Det er kvalifiserte folk på de nye mottakene.

Barstad understreker at det er UDI som har hovedansvaret for driften av mottak. Hun mener at det ligger god kompetanse der til å kunne avgjøre hvilke mottak som skal ta imot asylsøkere.

– Det skal være konkurranse om driften på mottak som gjør at vi får de beste mottakene på pris. Men også når det gjelder kvalitet.

NRK har endret saken etter at den ble publisert første gang. I den første versjonen skrev vi at mottaket visste i et halvt år at familien skulle komme. Det sier mottaksledelsen at ikke stemmer.