Ulveforskere blir motarbeida og ikke trodd på

Det viser en doktorgradsavhandling som nå sluttføres ved Høgskolen i Innlandet (HINN). Av de 2000 som er spurt i alle kommuner i Norge har folk minst tro på rovdyrforskning.

– Jeg tror ikke folk klarer å skille mellom forskningen som skal bringe fram ny kunnskap, forvaltningen og politikken.

Det tror professor Barbara Zimmermann er grunnen til den lave tilliten.

Og når hun drar ut i skogen for å samle inn informasjon, som skal bidra til forskning på ulv, blir hun stoppet av folk som gjør det de kan for at hun ikke skal få gjort jobben sin.

Fordi de er imot ulv.

Et betent forskningsområde

De som forsker på rovdyr må gjennom de samme kravene som all annen forskning krever for at det skal bli godkjent. Likevel tror folk mer på en lege som forteller om ny forskning som er gjort på en behandling de kan prøve, enn når forskere snakker om ulv, bjørn, gaupe eller jerv.

– Det er jo et problem vi må ta tak i, sier førsteamanuensis Kristin Mathiesen ved Høgskolen i Innlandet.

Hun er veileder for doktorgradsavhandlingen som nå sluttføres. Målet var å finne ut hvordan tilliten til forskning er siden det er gjort lite studier på det tidligere.

Folk i alle kommuner i Norge ble spurt i undersøkelsen som så på tilliten til forskning på medisin, klima og rovdyr.

Den viser at tilliten til forskning generelt er høy i befolkninga. Over 80 prosent mener det er alvorlig hvis tilliten til forskninga synker.

Forskning på medisin har høyest tillit mens folk har liten tillit til klimaforskning og minst tillit til rovdyrforskning. Helt overraskende er det ikke for Mathiesen.

– Fagområder som har så mye uenighet, diskusjoner og konflikter er jo forventa at har større sprik i tilliten, sier hun.

Handler mye om ulv

I forelesningssalen på Høgskolen i Innlandet sin avdeling på Evenstad sitter studenter som utdanner seg innen skog og utmarksfag. Bakerst i salen står arten som for mange er symbolet på rovdyret. Ulven som noen hater mens andre kjemper for.

Gjesteforeleser er Barbara Zimmermann som har forsket på ulv i mange år.

Hun snakker om hvordan elgtettheten er i områder med ulverevir og hvor mange elger en ulveflokk spiser. Forskning som mange ikke tror noe på.

– Jeg tror grunnen kan være at det er så mange følelsesmessige tanker rundt det med rovdyr og at politikerne styrer hvor mange rovdyr vi skal ha, sier student Bendik Berg.

Han og flere av medstudentene tror det påvirker hvilken holdning de har til forskningen.

– Jeg tror folk har vokst opp med tanker rundt debatten og når de får beskjed om at det de mener ikke er sant så tror de ikke noe på det, sier Siri Graff.

Ungdommene som har vokst opp i ulveutsatte områder har hørt skepsisen lenge.

– Spesielt blant jegere som kanskje ikke er så positive til rovdyr, sier Signe Helene Lund fra Våler, som sjøl er jeger.

Studentene blir invitert med ut for å være med på forskningen for at de skal få større tillit til fagområdet.

• Det er stor uenighet om hvor mye ulv vi skal ha i Norge. Roviltnemda vil skyte nesten 40 ulver, men møter motstand.

Skal være nøytrale

Professor ved Høgskolen i Innlandet Barbara Zimmermann tror det er vanskelig for folk å skjønne skillet mellom det forskerne gjør og rovdyrpolitikken.

– Vi er jo nøytrale og har ingen agenda. Vår forskning er ikke påvirka av noen interesser, sier hun.

Men forskningen gir grunnlag for hvor mange ulver som kan skytes.

Og da mener noen at det er for mange som kan skytes, mens andre mener det er for få.

– Vi blir mistenkeliggjort fra begge sider av saken, sier Zimmermann.

Hun tror det viktigste de kan gjøre er å komme seg ut og snakke med folk slik at de skjønner rollen forskerne har.

Når forskerne skal ut i skogen blir de ofte møtt med stengte bomveger og folk som sier de ikke vil ha dem på sin eiendom.

Ved merking av ulv må de bruke helikopter for å få bedøvd dyret og raskt komme seg til den for å veie og måle. Da kan det være over 100 forskjellige grunneiere de må be om tillatelse til å lande, og noen sier nei.

– Det er jo data som kommer grunneierne til gode, sier Zimmermann.

Men hun tror det kan være en mulighet for noen grunneiere til å demonstrere at de er imot ulvepolitikken.

• Noen ulver har større verdi enn andre. Les mer om en helt spesiell ulv her: