Da forskeren uttalte seg i media ble han fjerna som prosjekt­leder

– Jeg synes det er både vondt og vanskelig, men det mest alvorlige er at dette viser at næringslivet kan presse en forskningsinstitusjon til å ta ut forskere fordi de ikke liker resultatet.

Det sier høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap ved Høgskolen i Innlandet (HINN) Thomas Cottis.

Han leda et forskningsprosjekt på teknologien til selskapet N2 Applied.

Dette er et samarbeidsprosjekt mellom firmaet og HINN.

Etter han fortalte om resultatene av forskningen sin i en DN-artikkel i juli i fjor, fjerna høgskolen han fra forskningsprosjektet han hadde leda i tre år.

Det eneste som gjenstod var klimaregnskapet.

– Det resulterte i at selskapet skrev klimaregnskapet for sin egen teknologi selv. Det faglige grunnlaget som var samla over tre år ble ikke brukt, sier Cottis.

Både HINN og N2 Applied motstrider Cottis sine påstander, som de mener ikke stemmer. Mer om det kan du lese lenger ned i saken.

• Barbara er av de i Norge som vet mest om ulv. Men forskningen hennes har minst tillit i befolkningen.

Plantenæring ut av lufta

Selskapet N2 Applied utvikler en teknologi som bruker strøm for å trekke nitrogen ut av lufta og tilsette det i husdyrmøkk.

Målet er å gjøre møkka til fullverdig gjødsel.

NRK har tidligere skrevet om det som selskapet selv omtaler som «gullmøkk».

Prosjektet på HINN hadde et budsjett på 14,4 millioner kroner, finansiert 50 prosent av selskapet selv og 50 prosent av offentlige forskningsmidler.

Flere av Norges rikeste investorer har trua på «gullmøkka», og har gått inn med til sammen flere hundre millioner kroner.

• Nytt regelverk kan gjøre det dyrt og vanskelig for bøndene. Bestemmer hvor mye gjødsel en kan bruke på gården sin.

N2 har selv gjort flere forsøk og fortalt om svært god effekt på gjødselen. Men Thomas Cottis og hans kollegaer kom fram til noe annet.

Ifølge deres treårige forskning gir gjødselen til N2 bedre avling enn ubehandla møkk, men dårligere avlinger enn kunstgjødsel. Ubehandla husdyrmøkk med tilsatt kunstgjødsel presterte like godt som N2-gjødselen, og var betydelig billigere enn den energikrevende teknologien som N2 har utvikla.

Forskerne konkluderte med at 17 prosent av nitrogenet i N2 Applied sin gjødsel ikke endte opp i avlingene. Til DN sa Cottis at dette kan tyde på en risiko for at N2-gjødselen slapp ut mer klimagass enn kunstgjødsel.

– Dette krever mer forskning, og kanskje også endring i teknologien, sa Cottis til DN i fjor sommer.

– Forskningen har gitt de samme resultatene i tre år. Da følte vi oss trygge på at vi kunne publisere dem, sier Cottis til NRK.

Denne forskninga er den første som er fagfellevurdert.

Tre måneder etter publisering i Dagens Næringsliv ble han fjerna fra prosjektet.

Avviser blankt

Administrerende direktør Carl Hansson i N2 avviser at selskapet har medvirka i beslutningen om å fjerne Cottis.

– Vi har aldri hatt til hensikt å fjerne noen fra prosjektet. Det var HINN som tok beslutningen om å bytte ut Thomas Cottis, noe også høgskolen bekrefter. Det ble gjort for å innfri forpliktelsene HINN hadde tatt på seg i prosjektet, sier Hansson.

– Hva synes dere om at Cottis ikke var med i siste del av prosjektet som handla om klimaregnskapet?

– Vi er fornøyde med at siste arbeidspakke er gjennomført henhold til planen, i samråd med HINN og NMBU, svarer han.

Hansson sier at det ikke var noe kontroversielt med forskninga Cottis presenterte i Dagens Næringsliv, men mener det var valgt en ensidig vinkling.

– Det er positivt at forskere uttaler seg om våre prosjekter, men da må det etterstrebes balansert gjengivelse av resultatene.

Stiller seg bak skolen

I Høgskolen i Innlandets styremøte torsdag 28. mars holdt rektor en orientering, der hensikten var å informere styret om saken.

Styreleder Maren Kyllingstad sier at styret har full tillit til rektor.

– Vi er godt fornøyde med den orienteringen som rektor ga oss i møtet, sier hun.

Ifølge Kyllingstad har styret bedt om at det legges fram en sak på neste styremøte om rammer og regelverk for forskningsprosjekter med eksterne partnere for å sikre forskernes ytringsfrihet og akademias uavhengighet.

– Vi har blitt bedt om å legge fram en slik sak, og det kommer vi til å gjøre.

Det sier rektor Peer Jacob Svenkerud ved Høgskolen i Innlandet i etterkant av styremøtet.

– Dette er en kjedelig sak for alle parter. Det er ingen vinnere.

Han sier at han ikke ønsker å delta i en debatt i media.

– Jeg synes ikke det ville vært riktig av meg. Dette må jeg ta med de partene det gjelder.

– Er du i dialog med Cottis og N2 Applied?

– Jeg tar den dialogen jeg skal ta, svarer Svenkerud.

Han har tidligere sagt til Dagens Næringsliv at N2 Applied var kritiske til at HINN sin prosjektleder hadde gått ut med resultater fra prosjektet uten å varsle selskapet i tråd med samarbeidsavtalen.

– Det var en tillitsutfordring i samarbeidet, og vi beslutta å bytte prosjektleder for å sikre ro, sa rektoren til avisa.

Rektor og styreleder ved HINN ønsker ikke å kommentere en eventuell tillitsutfordring, eller om det har skjedd et avtalebrudd overfor NRK.

Kan by på utfordringer

Vidar Strømme er fagdirektør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Han har tidligere forska på ytringsfrihet i akademia.

Han ønsker ikke å kommentere denne konkrete saken, men sier på generell basis at prinsippet om akademisk frihet står sterkt i Norge.

– Det går fram av Universitets- og høyskoleloven og er en del av ytringsfriheten i Grunnloven, ifølge Strømme.

– Forskning på oppdrag fra andre kan by på utfordringer når det settes grenser mellom hva som er lov og ikke lov, sier han.

Høgskolelektor Thomas Cottis mener at han ikke har brutt noen samarbeidsavtale.

– Jeg har e-poster og skriftlighter på alt som er gjort. Slik jeg tolker samarbeidsavtalen og prosjektbeskrivelsen, er ingen ting av det som er gjort feil, sier han.

– Jeg mener det er helt i tråd med akademisk ytringsfrihet at forskere prater med media når vi har kommet fram til interessante resultater.

• Fikk postkassen ødelagt og bilen tilgriset: – Det er slitsomt å være meningsbærer i en liten by