Håper ny forskning skal stoppe sjukdom med hundre prosent dødelighet

Da skrantesjuke ble påvist blant villrein i Nordfjella i Vestland i 2016 kom det som et sjokk.

Skrantesjuke er en smittsom sjukdom som kan ramme hjortedyr. Den er alltid dødelig og er ekstremt utfordrende å utrydde og kontrollere. Sjukdommen rammer hjernen og det finnes ingen behandling eller vaksiner som kan bremse utviklinga hos dyr som er smitta.

Men går det an å bruke avl for å øke reinens motstandsdyktighet, uten at genetisk mangfold går tapt?

Et nytt forskningsprosjekt gir nemlig håp. Veterinærskolen samarbeider med tamreinslag. De plukker ut avlsbukker som de vet at er lite følsomme for sjukdommen og satser på dem. Dermed velger de vekk de mest følsomme dyra.

Prosjektet er finansiert av forskningsrådet, og ledes av professor Michael Andreas Tranulis, ved NMBU Veterinærhøgskolen.

– Dette er et prosjekt som vil gå over fire år, og vi håper det kommer til å gi en vesentlig økning i motstandskraft mot sjukdommen i tamreinlag i Sør-Norge, sier Tranulis.

– En sjukdom vi er veldig redde for

Han forteller at de allerede vet en god del om genetikken som styrer følsomhet for skrantesjuke. Utbruddet i Nordfjella ga mange svar på hvilke dyr som er de mest følsomme.

– Målet med prosjektet er å fjerne de fra avlen i tamreindriftene, slik at de gradvis får en økt motstandskraft i flokkene sine. Det vil igjen redusere sjansen for spredning av sjukdommen i Norge. Det er jo en sjukdom vi er veldig redd for.

Ønsker forskninga velkommen

I tamreinlaga er de positive til forskningsprosjektet. De håper det vil trygge næringa deres i framtida.

– Skrantesjuke er selvfølgelig en sjukdom ingen vil ha. Vi har fått litt i håp om at det går an å hjelpe å beskytte seg en god del gjennom genforskning. Det er noe vi ønsker velkommen, og som vi ønsker å være med på.

Det sier Dag Inge Bakke som er formann i Vågå Tamreinlag. I januar har tamreinlaget eksistert i 82 år, men hvis det kommer skrantesjuke i flokken ser fremtida skummel ut.

– Det er en fæl sjukdom, en virkelig fæl sjukdom. Det er rett og slett 100 prosent dødelighet hos de dyra som har utviklet det. Det er en smygende sjukdom, så det er vanskelig å oppdage det, kanskje før det er hos en del dyr.

– Hvis det oppstår så er det i verste tilfelle nedslagning og full katastrofe. Så det er noe vi helst vil bli kvitt fort, sier Bakke.

Kan bety kroken på døra

Også i Lom Tamreinlag er de bekymra. Hvis skrantesjuke sprer seg i flokken kan det bety at det snart 100 år gamle tamreinlaget ikke kan fortsette drifta.

– Skrantesjuke er den store skrekken for oss. Får vi skrantesjuke vet vi ikke hva som skjer, men det er store sjanser for at det blir kroken på døra for oss. Å kunne finne ut mer om skrantesjuke hos rein er viktig, sier overgjeter Kristian Kjæstad.

– Hva tenker du om at skrantesjuke har kommet til Norge og til rein?

– Det er fryktelig skummelt. Det er en forferdelig sjukdom, sier han.

Høy prioritet

Skrantesjuke truer ikke bare tamreinen. Også villreinen står i fare dersom sykdommen sprer seg.

– Det å få denne sjukdommen inn i tamreindrifter er forferdelig og det er også forferdelig å få den spredd videre i villreinbestandene våre som er veldig utsatt og som Norge har bestemte forvaltningskrav knyttet til, sier Tranulis.

– Så det å bekjempe denne sjukdommen og redusere sjansen for spredning det er noe som må gis høy prioritet. Og det er det dette prosjektet går på, legger han til.

Forskerne vet at de er inne på noe i forskninga som kan hjelpe. Men hvor stor er effekten?

– Det tør vi ikke si. Det har vi ikke nok data til å si. Men vi vet at det er en effekt, og da er det riktig å bruke den kunnskapen man har for å motvirke spredning av en så fæl sjukdom som dette her er, sier professoren.