Potetskrell skal gi mer holdbar mat

– Jeg slutter ikke å forundres over alle de interessante ting som kan tas ut av poteten, sier Knut Olav Strætkvern.

Han er professor i bioteknologi ved Høgskolen i Innlandet og har forsket på poteter i 25 år.

Nå har han og forskergruppa hans funnet en metode for å trekke antioksidantene ut av potetskrellet for så å kunne sprøyte det inn i matvarer for å gi matvarene bedre holdbarhet.

I dag blir matvarene gjort mer holdbare ved hjelp av kunstige stoffer.

– Ved å bruke potetskrell som ellers er avfallsstoff fra potetindustrien gir det både miljømessige, helsemessige og økonomiske fordeler, sier Strætkvern.

500.000 i forskningsstøtte

Prosjektet ledes av institutt for bioteknologi ved Høgskolen i Innlandet og Klosser Innovasjon, i samarbeid med matforskningsinstituttet Nofima på Ås og et laboratorium ved Universitetet i York i Storbritannia. Prosjektet har fått 500.000 kroner i støtte av Norges forskningsråd.

Nå skal metoden testes på ulike matvarer i større skala. I tillegg skal det lages forretningsmodeller og sikres patentrettigheter.

Potetskrell kan bli big business.

– Det er store verdier å hente. Bare her i Innlandet får du generert rundt 3000 tonn med potetskrell, sier Knut Olav Strætkvern.

Lovende forsøk

Det er spesielt matvarer som er rike på fett og olje som blir tilsatt kjemisk fremstilte antioksidanter. Uten slik tilsetning harskner maten og blir etterhvert uspiselig når den eksponeres for luft.

Dersom man kan bruke naturlige plantestoffer fra potetskrell i stedet for kunstige, vil det være svært nyttig. Forskningsgruppa har prøvd det ut i matolje og sett at antioksidanten har en veldig god beskyttende effekt.

Klosser Innovasjon har stor tro på prosjektet. Prosjektleder Nis Valentin Nielsen tror også gjennombruddet vil skape nye arbeidsplasser både her og i utlandet.

– Det er veldig i tiden å få alle verdier ut av dine produkter. Vi har troen på dette og derfor har vi engasjert oss så mye, sier Nielsen.

Bioøkonomi i praksis

Dersom prosjektet blir vellykket kan metoden også brukes på andre grønnsaker.

Det er store mengder grønn biomasse som i dag har veldig lav utnyttelse, sier professor Knut Olav Strætkvern.

– Prosjektet kan få vist om denne teknologien også kan brukes på andre avfallsstrømmer i næringsmiddelindustrien og landbruket. Hvis vi kan komme opp med en enkel, robust teknologi der vi kan ta ut verdier, så har vi kommet godt på vei til en litt større bruk av de bioressursene vi har.

–Da kan vi begynne å snakke bioøkonomi i praksis, sier Strætkvern.