– Nei, vi skal ikke ha vokterhunder neste beitesesong, svarer Einy Brænd på spørsmålet om det er aktuelt for sauebøndene på nordre Brænd gård å fortsette med vokterhunder.
I september i fjor kom de to slovakiske vokterhundvalpene til gården i Sollia i Stor-Elvdal og skulle vokse opp i saueflokken de skulle passe på i sommer.
Fant dødt lam i fjøset
Men sjøl om rasen forhindrer rovdyrangrep på saueflokker i Slovakia gikk ikke sommerjobben i Sollia helt som planlagt.
Sauebonde Ola Brænd hevder at hundene jaget sauene i fjøset. Han sier også at de fant lam med bitemerker og sår på bakbeina.
De fant et dødt lam i fjøset, som de mener døde på grunn infeksjoner etter bitt fra hundene.
Lammet ble først obdusert av distriktsveterinæren i Folldal. Hun kunne ikke bekrefte at hundene hadde forårsaka dødsfallet. Derfor ble lammet sendt videre til obduksjon på veterinærinstituttet i Oslo.
Ifølge Stein Bie, som er prosjektleder for vokterhundprosjektet, kunne ikke obduksjonen bekrefte at det var hundene som hadde forårsaka dødsfallet.
Ola Brænd viser til at lammet døde av infeksjoner i hele kroppen, mest tydelig i bakbeina. Han viser til at det var små infiserte "nålestikk" overalt. Han hevder også at den var revet opp inne i lysken.
Tok hundene ut av fjøset
Hundene ble tatt ut av fjøset, og skilt fra sauene men ble tatt ut igjen da sauene skulle slippes ut på beite.
Det var Naturvernforbundet i Hedmark som ved hjelp av EØS-midler finansierte forsøket med vokterhunder på Brænd gård, der sauebøndene har vært plaget av store jerveangrep på saueflokken i flere år.
– Vi vil være en brobygger for å prøve ut ting for å se om det er mulig med utmarksbeite for sauer i områder der det er rovdyr, sier prosjektleder Stein Bie.
Det manglet ikke på skepsis til forsøket da valpene kom til Sollia i fjor høst.
Slavomir Janda kom til gården for å trene dem opp til å passe flokken. Han ble også med dem ut på beite i sommer.
– Problemet var at da sauene kom ut spredte de seg over et 40 kvadratkilometer stort område, sier Slavomir Janda.
I samme område var det jerv, og det førte til at saueflokken spredte seg enda mer over enda større område.
– Det ble umulig å passe på alle sauene når de spredte seg. Jeg gikk med hundene hele sommeren og fant noen her og der, men det ble vanskelig å forebygge angrep der vi ikke var, sier han.
Halvparten av lammene ble borte
Allerede tidlig i beitesesongen ble lam tatt av jerv. Fordelen for sauebøndene var at gjeteren og hundene gikk ute og fant kadaverne slik at de fikk dokumentert rovdyrtap. Halvparten av lammene fra Brænd gård ble borte under beitesesongen.
– Vi visste at denne hunderasen har skremt vekk både bjørn og ulv i Slovakia, men var usikre på hvordan de ville reagerer mot jerv, sier Stein Bie.
Men hundene var heller aldri i direkte møte med jerv, så ingen vet om de hadde skremt jerv hvis den hadde vært i nærheten.
Etter beitesesongen ble hundene flytta fra Brænd gård, til Imsroa, der gjeteren Slavomir Janda passer på dem i påvente av hva som skjer videre.
– Hvis det skal fungere må sauene lære seg å beite i flokk og det er fullt mulig å gjøre. Men det tar tid, og da må sauebonden være innstilt på å gjøre det, sier Janda.
Nå vurderer to andre sauebønder i Hedmark å prøve hundene som voktere for sine sauer neste beitesesong. Men det blir et sted der sauene beiter innenfor et stort inngjerda område, midt i et ulverevir.