Meiner færre flyktningar gjer at opplæringstilbodet blir dårlegare

Shirin Abo Hashish går på Lillehammer læringssenter. Det beste med læringssenteret er ho veldig klar på kva er.

– Norsk! Å lære eit nytt språk, seier ho.

I timen sit norsklærar Astrid Arstad tett på. Ho fungerer også som tolk når Shirin blir spurt om kva ho vil gjere fem år fram i tid:

– Snakke godt, jobbe, og bu, og ha det bra saman med borna, seier Abo Hashish.

Men, for at Shirin skal lære språket godt, så treng ho god norskopplæring.

Samtidig har regjeringa bestemt at elevane må få tilpassa opplæringa. Men det blir vanskelegare fordi ein må sette saman klassar med elevar på ulike nivå.

• LES OGSÅ: Kommunar slår alarm om busetjing
• LES OGSÅ: Fem år siden asylstrømmen som endret Europa

Utfordringar i opplæringa

Innsiktsrapporten Livshendelsen Ny i Norge vart utarbeida, vart det gjort intervju med 274 flyktningar.

I rapporten, som vart gitt ut 25. mars 2021, kjem det fram at deltaking i introduksjonsprogram opplevast som variert, og noko av det som blir peika på er samansetning av kompetansenivå for deltakarar i norskklassene.

Dette påverkar den enkelte sin motivasjon for læring og progresjon i programmet for alle grupper av kompetansenivå, står det i rapporten. Det står også at dette medfører utfordringar for lærar i å legge opp eitt godt undervisningsprogram.

Busetting og integrering av flyktningar er ei kommunal oppgåve, og kommunar som buset flyktningar får tilskot frå staten. Sjølv om Lillehammer, Øyer og Gausdal samarbeider er det likevel ei utfordring for Lillehammer læringssenter med færre flyktningar som skal busettast.

Der dei i skuleåret 2016/17 hadde fjorten klassar som tok introduksjonsprogrammet, hadde dei hausten 2020 redusert talet til elleve. Til hausten 2021 må dei truleg ned til åtte klassar.

– Med færre klassar må me kanskje sette saman fleire nivå i klassane, som gjer at det kan bli stort sprik i ein klasse, seier avdelingsleiar Jon Erik Rønning.

Endra undervisningsløp

Morten Tjessem, divisjonsdirektør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) seier at situasjonen med færre flyktningar påverkar fleire kommunar enn Lillehammer.

– IMDi gjer det me kan for å fordele flyktningane mellom kommunane. Det betyr at alle kommunar blir påverka når behovet blir endra frå eit år til det neste, seier Tjessem.

– Det er ingen tvil om at det er krevjande for kommunane å planlegge tenestetilbodet når behovet varierer såpass mykje, seier han.

Tal frå IMDi viser at det i 2019 vart busett 4822 flyktningar i Noreg, og at det i 2020 vart busett 2819 flyktningar. Der fleirtalet av dei som vart busett i Noreg i 2016 var asylsøkjarar, er no fleirtalet overføringsflyktningar, eller såkalla kvoteflyktningar som blir henta i flyktningleirar.

Rønning seier at det er ei utfordring er at rundt 70 til 80 prosent av dei som går på Lillehammer læringssenter no er overføringsflyktningar.

Det gjer, seier han, at fleire enn før truleg må ta introduksjonsprogrammet over tre år i staden for over to år.

– Mange av dei som kom hit for fem år sidan hadde ei utdanning då dei kom. Dei trengde berre å lære seg norsk og komme seg ut i jobb. Dei som kjem no har ein litt lengre veg å gå, seier Rønning.

Ny integreringslov

Statssekretær i kunnskapsdepartementet, Grunde Almeland (V) viser til integreringsreforma når han får spørsmål om kva regjeringa gjer for at dei flyktningane som er her får eit best mogleg læringstilbod.

Ny integreringslov er vedtatt å gjelde frå 1. januar i år.

– Den skal i større grad gjere at ein skal tilpasse opplæringstilbodet til den enkelte som kjem hit, seier Almeland.

– På den måten skal me sørge for at me tar utgangspunkt i den kompetansen som den enkelte flyktning har, og tilpasse programmet etter den, slik at ein får relevant utdanning og påfyll slik at ein kan lykkast, og har moglegheiter i Noreg seinare, seier han.

Han peikar på at for læringssenter, så er det fleire enn flyktningar som er i målgruppe for norskopplæring og samfunnsfagopplæring.

Når det gjeld økonomisk støtte seier han at det er tilskota som kommunane får er det som ligg til grunn, nemleg introduksjonstilskot og tilskot for norskopplæring.

– Det er den måten me finansierer dei tilboda på, og så vil det vere opp til kommunane å innrette tilboda på ein god måte, og det er nok også behov for at mange kommunar samarbeider meir om tilbod som skal treffe då ulike målgrupper, seier han.

Vanskeleg å følge opp

Å følge krava frå regjeringa om betre oppfølging kan bli vanskeleg.

Lillehammer læringssenter kutta 7,5 årsverk i 2020, og innan august 2021 kuttar dei 8,5 nye årsverk. Norsklærar Astrid Arstad innrømmer at ho er redd for å miste jobben.

– Me kjenner absolutt på den frykta for endå strammare økonomi, og færre elevar, seier Arstad.

– Me prøver så godt me kan å gi eit endå betre tilbod, med færre elevar, at me er tettare på kvar enkelt og gir eit så breitt og godt tilbod som me overhovud kan. Men det er absolutt noko me er uroa for, seier ho.

Om færre flyktningar kan bety at nokre av dei tilsette kan miste jobben seier Rønning at han ikkje kan svare på:

– Per no held me ganske høg aktivitet, men eg kan ikkje utelukke at faste tilsette får andre oppgåver. Mange vikarar har dessverre måtte slutte eller kjem til å måtte slutte, seier han.

• LES OGSÅ:

  

  Norsktimene i Kabul