Fem år siden asylstrømmen som endret Europa

– Jeg tenker mye på det. Det er ikke bra. Det hjelper å trene.

Syriske Rami Alturjeman (40) er på et folketomt treningssenter i Stavanger. Utallige treningstimer er blitt lagt ned her og på andre treningssentre i distriktet de siste årene.

Og det synes.

Men selv om den fysiske flukten var over da han kom til Norge, en iskald novemberdag for fem år siden, er den mentale flukten ikke over.

– Når jeg trener så forsvinner alle tankene. Da er fokuset kun på dette.

I dag er det nøyaktig fem år siden et gammelt og nedslitt kontorbygg på Forus i Stavanger, ble gjort om til Norges største asylmottak. Der Telenor- og BP-ansatte tidligere hadde hatt sine kontorer, skulle nå opp til tusen menn, kvinner og barn bo.

23. november 2015 kom den første bussen inn på parkeringsplassen utenfor kontorbygget. Det var de første asylsøkerne som kom til mottaket.

Alturjeman var den aller første inn i lokalene som ble et av symbolene på hvordan Norge håndterte en krise som vokste seg utover alle proporsjoner.

– Hva jeg følte da jeg kom inn? Jeg tenkte at nå er jeg trygg.

• FRA ARKIVET:
  • Dette næringsbygget skal huse 1000 asylsøkere
  • Meiner dette mottaket er heilt i grenseland

Folkevandringen til Europa

Da Alturjeman kom inn dørene på kontorbygget, hadde bildene av mennesker på flukt rullet over norske TV-, mobil- og PC-skjermer, i flere uker allerede.

Høsten 2015 opplevde verden en flyktningstrøm man knapt hadde sett maken til. Menneskesmuglere fikk barnefamilier om bord på overfylte og synkeferdige båter i Tyrkia på vei mot Hellas. I Norge forteller UDI om asylsøkere som sov på gaten på Tøyen i Oslo, i påvente av at politiet skulle klare registrere dem. Verken politiet eller UDI var rigget for å ta imot mengdene med søknader som kom. Best huskes kanskje likevel bildene av desperate asylsøkere som kom trillende over grensa fra Russland. På sykkel i snøen.

Alturjeman var en av dem.

– Det var 17. november. Det var veldig, veldig kaldt.

Om lag 5500 asylsøkere kom over Storskog. Totalt fikk Norge inn 31.150 asylsøknader dette i 2015, mesteparten på høsten. Dette er det soleklart største antallet asylsøkere Norge har hatt på et år.

Det høres kanskje ikke mye med tanke på at det kom over 160.000 til Sverige og om lag én million til Tyskland på samme tid, men i norsk målestokk var dette rekord.

For å illustrere:

Det tidligere rekordåret hadde vært 2002 med 17.480 asylsøkere.

I 2016, 2017, 2018, 2019 og frem til september 2020 har det totalt kommet 11.580.

Drøyt en tredjedel altså av det som kom kun i 2015.

Av de 31.150 var det 17.000 som fikk innvilget asylsøknadene sine viser tall NRK har fått av UDI. 9000 av disse var syrere.

Men hva skjedde med dem etterpå?

Forskningsprosjekt

På en byggeplass i Sola løfter Ouday Mahmoud Almousa (22) en stige opp fra bakken. Han går til nærmeste vindu. Setter stigen opp. Finner frem en teiprull og teiper rundt vinduet. Så går han ned. Tar med seg stigen. Og gjentar prosessen ved neste vindu.

– Jeg hadde ikke noen drømmer. Jeg levde fra dag til dag. Nå har jeg fått noe i livet.

22-åringen smiler.

Som 15-åring la han på flukt alene fra Syria. Seks ganger prøvde han å komme med på båtene fra Tyrkia til Hellas. Han forteller at han så mennesker drukne rundt seg. Da han kom til Europa, var ikke flukten over. Han dro fra land til land og endte opp i Malmö i Sverige. Her hørte han om Norge for første gang. En togbillett til Oslo ble kjøpt.

Og så ble Norge hans nye hjemland.

Senere har han fått familien til Norge gjennom familiegjenforening. Han har fått seg en norsk kjæreste og blitt far. I tillegg er han tømrerlærling. Almousa har alltid likt å jobbe med hendene. Livet på kontor var ikke noe for han. Men å ha arbeid var viktig.

– Drømmen nå er å bli ferdig utdannet og få en jobb etter det. Komme videre i livet, sier 22-åringen.

Og Almousa er langt fra den eneste med disse drømmene.

– Syrere som gruppe ønsker å bli gjenforent med sin familie og ha en jobb å gå til, sier forsker Arnfinn J. Andersen til NRK.

Han leder det første store forskningsprosjektet om syrere i Norge. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet og Røde Korsets Høgskole i Sverige. 900 syrere deltok på prosjektet mellom 2015 og 2017. Andersen selv jobber på NKVTS, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, og er prosjektleder for denne studien.

– Vi har vært i kontakt med ganske mange syrere på norskopplæring. Det er dette de sier. At de ønsker å bidra i samfunnet, sier Andersen.

Traumer

Men samtidig viser studien at mange av syrerne har tung ballast med seg. 95 prosent sier de har opplevd krig på nært hold. 9 av 10 forteller at de har vært i livsfare, enten før, eller under flukten.

– Dette er en relativt stor gruppe som har opplevd ganske dramatiske ting, sier Andersen.

– Hvordan påvirker denne ballasten planene om å starte et nytt liv i Norge?

– De fleste sier de har god livskvalitet, og er fornøyd med sin egen helse. Det er en relativt optimistisk gruppe som er i det norske samfunnet. Men det er klart at disse belastningene de har påvirker hvordan de påvirker hverdagen, sier forskeren.

Andersen forteller videre at de likevel ser på syrerne som en ressurssterk gruppe.

– Det er dette vi ønsker å understreke nå som vi har forsket på deres psykiske helse og livssituasjon de første årene i Norge. Vi vil nå se nærmere på hvordan blir hverdagslivet deres i Norge over tid. Hvordan får de brukt sine ressurser? Hvilke utfordringer vil de møte på, spør han.

En annen hverdag

De kaotiske høst- og vinterukene i 2015 endret livet for mange.

På Hekkan burger i Stavanger tar Osamah Alnadaf (28) av plastfolien av et fat med ferske hamburgere. Han legger de på en rist og dytter de inn i grillovnen. Alnadaf er kjøkkensjef på et byens mer populære burgersteder.

Han forteller at noe av det vanskeligste i begynnelsen, var å ikke kunne jobbe.

– Arbeid er livet for meg. Det var tøft å vente så lenge før jeg fikk oppholdstillatelse og kunne begynne å jobbe, sier Alnadaf.

Han bodde også på det gigantiske asylmottaket på Forus i 2015 blant asylsøkere fra flere land, og med forskjellige erfaringer. Kulturforskjellene gjorde at livet tidvis var krevende.

– Det var vanskelig. Det var nesten tusen mennesker her.

NRK og flere medier fulgte situasjonen på mottaket tett. Fra november til januar økte antallet gradvis, og på det meste bodde over 900 mennesker i kontorlokalene på Forus.

Ryktet til asylmottaket blant asylsøkerne gikk opp og ned, og i noen januardager i 2016 var situasjonen kaotisk. Flere asylsøkere nektet å gå inn på mottaket før de etter hvert ble overtalt.

Etter dette stoppet strømmen av flyktninger.

I dag huser bygget på Forus en Montessoriskole.

Mye har forandret seg i løpet av de fem siste årene. For Alndaf, Almousa, men også for UDI.

De opplyser at de nå er mye bedre rigget til å håndtere større flyktningstrømmer til Norge.

– I kjølvannet av asylkrisen i 2015, tok Justis- og beredskapsdepartementet initiativ til å opprette et tverretatlig prosjekt mellom politiet og Utlendingsdirektoratet (UDI) for å for å se på, og forbedre, ankomst- og asylprosessen, sier presserådgiver Vibeke Schjem til NRK.

Politiets utlendingsenhet og UDI samlokaliseres i disse dager på et ankomstsenter for samarbeide tett og skape en mest mulig effektiv asylprosess. For å unngå situasjoner som i 2015.

– Nasjonalt ankomstsenter på Råde står og vil huse 11 ulike aktører. Det er utviklet arbeidsprosesser, rutiner og digitale verktøy som gjør at man raskt kan skalere opp i en situasjon med økte ankomster til Norge uten å miste kontrollen over prosessen, sier Schjem.

Men akkurat nå er det lite som tyder på at vi får oppleve tilstander som i 2015 med det første.

Og hvordan gikk det med Rami Alturjeman, som var førstemann på gigantmottaket på Forus?

Han er for tiden koronapermittert fra jobben som servitør på Matmagasinet i Stavanger. Derfor er tiden på treningssenteret et avbrekk han trenger. For å holde minnene på avstand.

Han forteller at når det har vært som tøffest, har han vurdert å flytte fra Norge. Begynne på nytt igjen.

– Men da jeg var i Italia på ferie, så ville jeg bare hjem. Til Norge. Til Stavanger.