Stemples som rasisme-by

På gangbrua over Glomma i Elverum sentrum henger det flere hundre sløyfer som folk har hengt opp for å markere at de er imot rasisme.

Byen med 20.000 innbyggere har blitt kjent langt utenfor Østerdalen for et sted der det ikke er greit å være mørk i huden etter at en norsk-somalisk familie flytter fra byen etter flere år med hets.

En sløyfe på rekkverket er ikke nok for å fjerne fordommene innrømmer fungerende ordfører Eldri Svisdal (SV).

– Elverum er nok ikke verre enn andre steder i Norge, men det som har skjedd gir oss en anledning til å ta et kraftig oppgjør med rasisme, sier Svisdal.

Familie på tur ble kalt apekatter

Politiet mener saken som har fått stor oppmerksomhet i sommer dreier seg om en konflikt mellom en norsk og en norsk-somalisk familie.

Men flere NRK har snakket med forteller at det ikke bare den norsk-somaliske familien som har opplevd hatefulle ytringer og trusler.

Ei kvinne som valgte å flytte hjem til Elverum med sin mørkhudede ektemann sier hun og familien flere ganger har blitt møtt med rasistiske kommentarer.

– Mange skiller ikke mellom person og hudfarge, sier hun.

Paret har to barn. En gang familien var på tur i sentrum, kom en bort til dem og lurte på om det var «apekatter på tur».

En annen gang da hun hadde et av barna på armen på apoteket kom en bort til henne og lurte på om hun hadde «hatt seg med en neger».

– Det gjør noe med deg at folk kommer med slike kommentarer, sier hun.

Av hensyn til barna som nå har blitt ungdommer ønsker hun ikke å stå fram med navn og bilde. Både hun og de vet hva det kan utløse på sosiale medier.

– Ta den neger’n

Ektemannen spurte henne etter en tid i Elverum om det var slik at biler ikke behøvde å stoppe når du som fotgjenger står ved en fotgjengerovergang. For de stoppet aldri når han skulle over vegen.

Hun har også stått på sidelinja under idrettsarrangement og hørt en far rope «ta den neger’n» som beskjed om hva sønnen skulle gjøre på banen.

Og det er ikke mange dagene siden hun sjøl møtte fordommene på nytt.

Hun spurte da hun skulle bestille seg rekesmørbrød om de var med håndpilla reker. Den bak disken lurte på om hun mente det var «sånne reker som var skrelt av negere siden det var en negerjobb».

Mens mange andre i Elverum og andre steder i landet har engasjert seg i saken knytta til den norsk-somaliske familien, har hennes familie og mange andre med mørk hud kjent på det lenge. De små kommentarene som kun er knytta til hudfargen.

Hvordan de blir sett annerledes på sjøl om de er og gjør akkurat det samme som alle andre.

At noen skjærer alle med mørk hudfarge over en kam hvis en har gjort noe galt.

– Folk er folk. Hvis noen gjør noe galt må man heller rette kritikken mot den det gjelder. Ikke trekke konklusjon mot alle som har en bestemt hudfarge, sier hun.

Hun merker at saken i Elverum som har fått mye oppmerksomhet har gjort noen mer bevisste. Men er usikker på hvor lenge det varer.

Flere anmelder hatefulle ytringer

De siste årene har politiet sett en økning i anmeldelser av hatkriminalitet. 60 prosent handler om hatefulle ytringer og diskriminering. Og det vanligste motivet handler om rase og etnisk tilhørighet.

Etter konflikten mellom den norske og den norsk-somaliske familien i Elverum har politiet fått kritikk fra flere for å ikke ha gjort nok.

Den norsk-somaliske familien forteller at de har blitt utsatt for hatefulle ytringer gjennom flere år. Faren i den norske familien ble i 2017 dømt for hatefulle ytringer mot den norsk-somaliske familien.

– Jeg er kjent med at det har kommet klager til oss på at vi ikke har gjort noe, samtidig vet jeg at det er gjort veldig mye men det er ikke alt som er like tydelig og synlig for folk, sier krimsjef i Elverum Roger Næss.

Han sier de nå har konsentrert seg om det de mener er en konflikt mellom to familier. Men de skal evaluere sin egen innsats senere.

Mener det må mer til enn sløyfer

Fungerende ordfører i Elverum, Eldri Svisdal, tror rasisme-saken i Elverum i sommer har gjort elverumsinger mer bevisste på holdninger som mørke blir utsatt for der som alle andre steder i landet og i resten av verden.

– Men visste ikke folk i Elverum om at de med mørk hudfarge ble utsatt for fordommer?

– Jo, jeg tror alle egentlig vet det, men denne saken har brakt det på overflaten for oss, sier hun.

– Hva skal Elverum gjøre med det?

– Det er tusenkronersspørsmålet og er krevende for alle i hele verden, ikke bare i Elverum, sier Svisdal.

Hun vil nå at Elverum skal få en handlingsplan mot rasisme og diskriminering med tydelige og konkrete tiltak for å skape gode holdninger. For det har de ikke.

– Vil det endre holdningen fra dem som dømmer folk etter hudfarge?

– Ja, det må vi jo bare håpe. Det er noe vi må jobbe med hver dag alle sammen. Vi har fått et tydelig signal om at ikke alt er slik det burde være og da må vi ta det på alvor, sier hun.

Hun håper alle de som har engasjert seg i saken, og knytt sløyfe på gangbrua virkelig viser at Elverum har hjerterom.