Drikker kun Olavs-vann

I tre, fire år har Kjell Nicolaisen drukket vann fra Olavskilden. Og det er ikke fordi han har ståltro på at dette vannet er sunt på noen måte.

– Nei, det jeg har ikke merket noen forskjell på akkurat det. Jeg drikker det bare fordi det er friskt og godt, og det er helt reint, sier Kjell, mens han viser vei til kilden, som ligger godt ivaretatt under et trelokk.

• Les også: – Fant Olav den Helliges ben i kirke i Oslo

Olavskilden på Totenåsen ligger noen kilometer opp fra Skreia, langs den gamle veien som tidligere var hovedveien i distriktet. Vannet i kilden pipler fram fra under en stor stein, og det er kaldt, friskt og klart.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

På folkemunne skal vannet fra Olavskilden ha en helbredende kraft. Denne kraften har vært omtalt helt siden Olav den Hellige var på sin kristningsferd gjennom landet. Det forteller Eivind Peder Hveem, leder for Olavskilden arbeidslag, som har restaurert Olavskilden.

– Det står på en gammel stein som lå ved kilden, at dette er en såkalt «sundhedskilde». Så folk trodde vannet kunne gjøre undre, akkurat som Olav selv, forteller han, mens han dekker opp med stoler, bord, duk og kake. Og som seg hør og bør når man skal drikke ekte Olavsvann - stettglass.

– Skål!, sier vi, og tar en god slurk av det velsmakende vannet.

Fikk vannet til å strømme, i følge sagnet

Sagnet som går om de såkalte Olavskildene, er om Olav den hellige som fikk vannet til å strømme da han var på sin vei langs pilegrimsleden til Nidaros. I følge historien banket han med stokken sin på fjellet da han trengte vann til seg eller hestene i følget, og at vannet da strømmet fram.

Men er det virkelig sant, at hellige Olav bare banka med stokken i fjellet og så kom det vann?

– Det er nok heller tvilsomt, tror direktør på Mjøsmuseet, Arne Julsrud Berg.

– Men det som mest sannsynlig er sant rundt dette sagnet, er at Olav var på Toten i år 1021. Det har vi fra skriftlige kilder, forteller han.

• Les også: Håper å finne Olav den Hellige

I følge museumsdirektøren er det også kjent via Snorre at Olav var på tinget på Hoffsvangen på Toten samme året.

– Snorre forteller at totningene ikke ville la seg kristne i første omgang, men at de godtok kristenretten, altså jussen, som Olav også gjerne ville innføre blant nordmennene. Det var en forhandlingssak, folk var hedninger, og de ville gjerne fortsette å tro på de norrøne gudene, forteller han.

Han forklarer at Olav møtte storbøndene på Toten på Hoffsvangen, og at det var dragkamp mellom de to partene. Det endte med at totningene fikk dyrke sine

gamle guder en stund til.

Stor betydning i tusen år

Arne Julsrud Berg forteller at olavskildene i snart tusen år har betydd noe for folk flest..

– Olav reiste rundt i landet for å få kontroll og for å kristne folk. Han kom til Toten fra middelalderbyen Oslo, og da reiste han langs den såkalte «tjodvegen», som betyr «folkevegen» på gammelnorsk. Dette var en kløv- og rideveg, og på turen stopper han selvfølgelig flere steder for å slukke tørsten, forteller han.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Etter at Olav ble helgen etter sin død oppsøkte folk kildene hvor han hadde stoppet for å drikke, og mange så da dette vannet som spesielt hellig eller helsebringende. Arne Julsrud Berg forteller at kildene føyer seg inn i en lang rekke «Olavsmyter», hvor folklore og myter knytter seg opp til Olav som helgen.

• Les også: – Byttet Olav den helliges lik

– Blant annet var det jo en myte som gikk på at håret og neglene til Olav vokste, selv om han var død, forteller Arne Julsrud Berg.

Olavskilden Arbeidslag

Olavskilder finnes over hele landet, og Berg anslår et antall på rundt 70. De er i hovedsak oppkommer, og i tilfellet på Totenåsen var kilden bortgjemt under busk og kratt, og ikke satt skikkelig i stand.

Det ville sju-åtte karer fra bygda gjøre noe med, og de gikk sammen og startet Olavskilden Arbeidslag. Ved siden av Olavskilden har de satt i stand flere kulturminner på Totenåsen.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

– Ved kilden ryddet vi opp og fikk laget et nytt dekke over vannet, slik at ikke dyr kommer til og skitner det til. Vi har også satt opp et informasjonsskilt slik at folk kan lese litt om bakgrunnen for kulturminnet, sier arbeidslagsleder Eivind Peder Hveem.

I dag framstår kilden som et godt besøkt kulturminne, og ifølge Kjell Nicolaisen er det flere som henter vann her.

– Jeg er jo her én gang i uka året gjennom og henter vann, og om vinteren ser jeg ofte at det har gått folk her. Så jeg er nok ikke den eneste som liker kildevannet, ler han.