Ny forskning avslører tydelige klimaeffekter på livet i vann

Funn fra fjellsjøen Gjende har vist at smeltevann fra breene kan ha svært negativ effekt på livet i vann.

For:

Smeltevann fra isbreer fører med seg grums nedover i vassdragene.

– På varme sommerdager med stor bresmelting, ser vi brepartikler fra Jotunheimen helt ned i Mjøsa, sier seniorrådgiver i Miljødirektoratet, Steinar Sandøy.

Økologiske virkninger

De siste årene har de dokumentert biologiske endringer som følge av økt bresmelting. Nå intensiverer de jakta på hvordan det påvirker vassdraget.

Men hva er det egentlig som gjør det så miljøskadelig?

Økt smeltevann fra breer fører til mer breslam. Dette kan være en direkte årsak til fiskedød og store biologiske endringer.

Miljødirektoratet så i 2018 at nettopp dette skjedde i innsjøen Gjende i Jotunheimen.

Gjende er sterkt påvirket av den økte bresmeltingen i Jotunheimen.

På varme somre med stor smelting, får innsjøen tilført store mengder brepartikler som føres videre nedover vassdraget i retning Mjøsa.

– Vi er interessert i å se hvilken betydning det har lenger ned i vassdragene, sier Sandøy.

Mørkere og mer grumsete vann

For å få flere svar, er det nå montert automatiske målestasjoner nedstrøms Gjende.

Det betyr at man allerede nå kan samle data som aldri har vært tilgjengelig tidligere.

Målemetoden gjør at en tydeligere kan se sammenhenger mellom klimaendringer og livet i vann.

En av de tydeligste klimaeffektene man ser av økt tiflørsel av overflatepartikler er at vannet langs kysten er blitt mørkere og mer grumsete.

Det har Norsk institutt for vannforsking (NIVA) dokumentert at er på grunn av bresmelting, erosjon og styrtregn.

Mørkere kystvann skaper nemlig problemer for levende organismer som er avhengig av lys for å skaffe seg næring.

Lokale værforandringer

Men det finnes også andre klimaeffekter som har enda større innvirkning på livet i vannet.

Kristoffer Kalbekken er forskningsdirektør i NIVA.

Han sier lokale værfenomener kan ha direkte konsekvenser for den økologiske tilstanden i de aktuelle vannressursene.

– Du har for eksempel tørkeperioder som varer lenger og flere og mer intense perioder med styrtregn.

Miljødirektoratets samlede overvåking fra elver, innsjøer og kyst viser at klimaendringer påvirker livet i vannet vårt i vesentlig grad.

Nå sammenstilles all vannovervåkingen fra fjell til fjord, integrert med flere typer målinger for ett og samme område over tid.

– Overvåkingen viser allerede klare tegn på at klimaet påvirker vannmiljøet. Varmere klima og mer og kraftigere nedbørsperioder påvirker isbreene, livet i innsjøene, elvene og kystvannet vårt, sier direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro.

Et sammensatt arbeid

Sandøy i Miljødirektoratet frykter nå Gjende-tilstander i Mjøsa.

– Vi vet jo at breslam har betydning nedover vassdragene, men vi vil nå undersøke hvilken betydning det vil ha i større innsjøer som Mjøsa.

Og med flere måleinstrumenter satt opp, håper Miljødirektoratet at de vil finne svar.

Svar som både kan se effekten av breslam i vassdragene og forebygge konsekvensene det kan få i vann rundt om i landet.