Hopp til innhold

Ny forskning avslører tydelige klimaeffekter på livet i vann

Breslammet fra isbreene kan nemlig være med på å skade et helt økosystem.

Bilde frå Otta der Lågen møter Ottaelva. Det grønne breslammet kan ha stor betydning for livet i vassdraget

KONTRAST: På Otta møter det grønne breslammet fra Jotunheimen den klare Gudbrandsdalslågen.

Foto: Atle Bråtet

CO₂ i atmosfæren
416 ppm
1,5-gradersmålet
+1.01°C
Les mer  om klima

Funn fra fjellsjøen Gjende har vist at smeltevann fra breene kan ha svært negativ effekt på livet i vann.

For:

Smeltevann fra isbreer fører med seg grums nedover i vassdragene.

– På varme sommerdager med stor bresmelting, ser vi brepartikler fra Jotunheimen helt ned i Mjøsa, sier seniorrådgiver i Miljødirektoratet, Steinar Sandøy.

Seniorrådgjevar i Miljødirektoratet, Steinar Sandøy.

FORSKNINGSPROSJEKT: Seniorrådgiver i Miljødirektoratet, Steinar Sandøy. Han har de siste årene fulgt biologiske endringer i vann som følge av bresmelting.

Foto: Even Lusæter / NRK

Økologiske virkninger

De siste årene har de dokumentert biologiske endringer som følge av økt bresmelting. Nå intensiverer de jakta på hvordan det påvirker vassdraget.

Men hva er det egentlig som gjør det så miljøskadelig?

Økt smeltevann fra breer fører til mer breslam. Dette kan være en direkte årsak til fiskedød og store biologiske endringer.

Les også: Klimaendringer trolig årsak til insekt- og fiskedød

gjendeflue
gjendeflue

Miljødirektoratet så i 2018 at nettopp dette skjedde i innsjøen Gjende i Jotunheimen.

Gjende er sterkt påvirket av den økte bresmeltingen i Jotunheimen.

Mann på Besseggen i Jotunheimen

GJENDE: Bilde fra Besseggen. Til venstre er Gjende som har den karakteristiske turkisfargen fra bresmeltingen.

Foto: Shutterstock

På varme somre med stor smelting, får innsjøen tilført store mengder brepartikler som føres videre nedover vassdraget i retning Mjøsa.

– Vi er interessert i å se hvilken betydning det har lenger ned i vassdragene, sier Sandøy.

Tydelige klimaeffekter på livet i vann

MÅLESTASJON: Sandøy samler data fra en automatisk målestasjon i vassdraget. Miljødirektoratet har i det siste plassert flere slike langs området.

Foto: Even Lusæter / NRK

Mørkere og mer grumsete vann

For å få flere svar, er det nå montert automatiske målestasjoner nedstrøms Gjende.

Det betyr at man allerede nå kan samle data som aldri har vært tilgjengelig tidligere.

Målemetoden gjør at en tydeligere kan se sammenhenger mellom klimaendringer og livet i vann.

En av de tydeligste klimaeffektene man ser av økt tiflørsel av overflatepartikler er at vannet langs kysten er blitt mørkere og mer grumsete.

Det har Norsk institutt for vannforsking (NIVA) dokumentert at er på grunn av bresmelting, erosjon og styrtregn.

Mørkere kystvann skaper nemlig problemer for levende organismer som er avhengig av lys for å skaffe seg næring.

Lokale værforandringer

Men det finnes også andre klimaeffekter som har enda større innvirkning på livet i vannet.

Kristoffer Kalbekken er forskningsdirektør i NIVA.

Han sier lokale værfenomener kan ha direkte konsekvenser for den økologiske tilstanden i de aktuelle vannressursene.

Krstoffer Kalbekken, NIVA

IKKE BARE BRESMELTING: Kristoffer Kalbekken, forskningsdirektør i Norsk institutt for vannforsking (NIVA). han sier det finnes andre klimaeffekter som har stor innvirkning på livet i vannet.

Foto: Gunnar Omsted / NIVA

– Du har for eksempel tørkeperioder som varer lenger og flere og mer intense perioder med styrtregn.

Miljødirektoratets samlede overvåking fra elver, innsjøer og kyst viser at klimaendringer påvirker livet i vannet vårt i vesentlig grad.

Nå sammenstilles all vannovervåkingen fra fjell til fjord, integrert med flere typer målinger for ett og samme område over tid.

– Overvåkingen viser allerede klare tegn på at klimaet påvirker vannmiljøet. Varmere klima og mer og kraftigere nedbørsperioder påvirker isbreene, livet i innsjøene, elvene og kystvannet vårt, sier direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro.

Les også: 20 isbreer i Norge er nå borte

Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

PÅVIRKER: Ellen Hambro er direktør i Miljødirektoratet. Hun bekrefter at varmere klima og kraftigere nedbørsperioder påvirker mye.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Et sammensatt arbeid

Sandøy i Miljødirektoratet frykter nå Gjende-tilstander i Mjøsa.

– Vi vet jo at breslam har betydning nedover vassdragene, men vi vil nå undersøke hvilken betydning det vil ha i større innsjøer som Mjøsa.

Og med flere måleinstrumenter satt opp, håper Miljødirektoratet at de vil finne svar.

Svar som både kan se effekten av breslam i vassdragene og forebygge konsekvensene det kan få i vann rundt om i landet.

Les også: Forskarar: Den omfattande bresmeltinga kan føre til at vasskiljet endrar seg

Flere saker fra Innlandet