Bruker satellitter i jakt på hvitt gull

Norsk reinlav selges over hele verden og salget har eksplodert de siste åra.

Men laven vokser sakte. For å møte etterspørselen og unngå rovdrift på en naturressurs har Norges eneste mosebedrift måtte tenke nytt.

Løsningen har blitt satellitter. Med hjelp fra høgskolen i Innlandet skal Norske Moseprodukter AS i Rendalen nå kartlegge et kjempestort område for å finne ut hvor det lønner seg å plukke.

Det er første gang det forskes på sanking av reinlav i skogområder, med tanke på salg og miljøvern.

– Det er viktig å være sikker på at uttaket er bærekraftig, altså at gjenveksten holder tritt med uttaket slik at lavressursene ikke tappes, sier førsteamanuensis i skogbruk, Hanne K. Sjølie ved Høgskolen i Innlandet på Evenstad.

Rekordmange bestillinger

Bedriften Norske Moseprodukter AS i Rendalen er den eneste i Norge, som plukker reinlav (særlig kvitkrull, Cladonia stellares) for salg.

Den hvite laven fra Norge brukes til dekorere vegger og fasader, både inne og ute verden over, sier Arne Løkås, prosjektleder ved Norske Moseprodukter på Åkrestrømmen i Rendalen.

– Salget er firedoblet de siste ti åra, og i år vil vi plukke 300.000 rammer med reinlav og omsette for 50 millioner kroner, sier daglig leder Ola Sverre Moen.

I åra framover har bedriften behov for å plukke mer reinlav for å holde tritt med etterspørselen.

Bruker satellittbilder og droner

Derfor ønsker den nå å utvide områdene å plukke i.

– Vi skal registrere de gode mosefeltene, som vi kan høste av i en sirkel på ti mil fra Røros til Rena og fra Gudbrandsdalen til svenskegrensa, sier Løkås.

Sammen med en ekspert på lavøkologi og en på satellittbilder skal de finne ut hvor den beste reinlaven vokser. De skal også finne ut mer om høsting av reinlav er bærekraftig.

I tillegg til mye arbeid i felt, bruker forskerne satellittbilder og filming med droner for å få et mer detaljert bilde over lavdekket.

De lyse lavartene som reinlav har en spesiell syre i seg, som gjør at de skiller seg ut på satellittbildene.

Reinlav vokser sakte

Fordi reinlaven vokser sakte, er det viktig å vite hvor lang tid det tar før den vokser tilbake på de stedene det er plukket.

Hanne K. Sjølie sier de så langt ikke har noe indikasjoner på at lavplukkinga har negative miljøeffekter.

Har det noe å si for biomangfoldet dersom et område blir snauplukket for lav?

– I dag har vi ikke nok oversikt over de miljømessige konsekvensene av intens lavplukking.

Norske Moseprodukter sier de aldri snauplukker et område, men plukker flekkvis, både for at gjenveksten skal gå raskere og for at de plukker bare de flekkene som er raske å plukke.

Arne Løkås sier at hvis bedriften fortsetter å vokse som den har gjort de senere åra, trengs mer reinlav.

– Da må vi finne de rette arealene og høste på en bærekraftig måte, slik at ikke skogområdene «tømmes» for reinlav.

Tas i bruk neste år

Forskningsarbeidet startet i fjor og fortsetter i flere år framover.

Nå måler forskerne feltene før og etter at de plukkes. Til høsten skal de ut i felt for å se hvor fort reinlaven vokser tilbake.

– For oss er det viktig å høste av de beste ressursene, og at de får vokse opp igjen slik at vi kan høste på de samme områdene senere, sier Arne Løkås ved Norske Moseprodukter AS.