Bøndene krever rekordhøye 11,5 milliarder kroner

Det har vært svært høy temperatur foran årets jordbruksforhandlinger. Bønder har levert dyr til masseslakt og bønder har gjødslet mindre enn de pleier.

Årsaken er de skyhøye prisene på gjødsel, strøm og drivstoff. Regjeringa vært under et enormt press også fra egne rekker om å levere.

– Er et skjebneoppgjør

Norges Bondelags leder Bjørn Grimming og leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Kjersti Hoff la fram kravene til staten i dag. Når de nå krever 11, 5 milliarder kroner, er det en enorm økning fra i fjor da de krevde 2,1 milliarder, og det endte i brudd.

Kravet betyr at hvert årsverk vil få 125.300 kroner.

Bondeorganisasjonene vil ta det aller meste over budsjettet og ikke ved høyere matvarepriser. Men de har ikke beregnet hvor mye dyrere maten vil kunne bli. Men i kravet ligger det for eksempel 36 øre per liter melk og 96 øre per kilo potet.

– Bakteppet er alvorlig. Det er et historisk oppgjør, sa Bjørn Gimming, da han la fram kravene.

– Kravet vi har lagt frem gjenspeiler den alvorlige situasjonen i næringen. Vi krever at den ekstraordinære kostnadsveksten kompenseres. Norsk landbruk trenger en snuoperasjon, Dette er starten på dette, sa han.

Han mener at hele matvaresikkerheten er i spill.

Leder i Norsk Bonde- Og Småbrukarlag Kjersti Hoff innrømmer at kravet er høyt.

– Men det er dette som må til. Det handler om at et mangfoldig norsk landbruk skal overleve, og det handler om framtidstro. Det er et skjebneoppgjør, sa hun.

Bondeorganisasjonene vil løfte alle sektorer innen jordbruket.

Kravet er delt i to. Bøndene krever 2, 8 milliarder utbetalt så fort som mulig på grunn av skyhøye priser på blant annet gjødsel og drivstoff. I tillegg krever de over 9 milliarder i 2023.

– Ikke noe å forhandle om

Hans Olav og Maren Grini i Veldre i Ringsaker har løsdriftsfjøs, og har jobber ved siden av gården.

Maren Grini mener det er et verdig krav bondeorganisasjonene har levert.

– Det er ikke større enn det burde være.

Og hun har en tydelig beskjed til regjeringa:

– Her er det bare å si ja. Det er ikke noe å forhandle om.

– Jeg har skyhøye forventninger om at de leverer et godt resultat, sier Hans Olav.

Maren Grini spår at mange bønder vil legge ned om inntektsgapet ikke tettes til andre grupper.

Paret har ennå ikke sjøl vurdert å gi opp, sjøl om tanken har streifet de.

– Vi hadde hatt en mye bedre økonomisk situasjon hvis vi ikke hadde drevet med dette her. Men det er ikke noe alternativ for oss. Vi vil bo og leve som her og produsere godt, trygg og norsk mat.

KrF: – Nå må regjeringa levere

Bøndene får allerede støtte av flere partier på Stortinget.

KrF- leder Olaug Bollestad mener det rekordhøye kravet ikke bør komme som noen overraskelse.

– Det er nå vi får se om regjeringen er til å stole på i landbrukspolitikken. De har gitt store løfter og med det forplikter at de leverer på lovnadene, sier Bollestad.

Hun mener forhandlingene må resultere i en betydelig inntektsforbedring for bøndene slik at Norge fortsatt kan ha en bærekraftig matvareproduksjon i Norge.

– Regjeringen med Senterpartiet i spissen har lovet å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Det er det bøndene krever og det er noe av det regjeringen må møte.

Bollestad sier at KrF forutsetter at regjeringa kompenserer for ekstraordinær kostnadsvekst i år, og tetter noe av inntektsgapet til andre grupper neste år.

– Ingen å miste

MDG støtter bøndenes krav.

– Er det noen gang bøndenes krav må innfris så er det denne gangen. Krig i verdens brødkurv, skyhøye energi- og gjødselpriser og mange år med inntektsnedgang i jordbruket gjør dette jordbruksoppgjøret til et være eller ikke være for svært mange bønder, sier Rasmus Hansson.

Rødt mener at årets oppgjør må være starten på en snuoperasjon.

– Vi har ikke råd til at bønder melder dyr til slakt og legger opp drifta. sier landbrukspolitisk talsperson Geir Jørgensen.

SVs Torgeir Knag Fylkesnes er like tydelig:

– Nå må alle lytte til bøndenes organisasjoner. Situasjonen for matsikkerheten nasjonalt og globalt er svært alvorlig. Vi må gjøre det som er nødvendig for å styrke norsk jordbruk og matsikkerhet nå.

Han mener Norge verken har bønder eller produksjon å miste.

– Bør kreve 10 milliarder

Svein Martin Håland sto i spissen for bondeopprøret i fjor. Han ble hørt av organisasjonene da han mente at kravet burde være på minst ti milliarder kroner.

Håland driver gård på Figgjo i Sandnes. I fjøset står 46 kyr, som trenger stell hver dag, hele uken.

– Det er veldig motiverende å være bonde. Det er en grunn til at mange har bitt i seg dårlig lønnsomhet i mange år. Men hvis det kommer for en dag at vi rett og slett ikke er verdsatt nok til å få betalt det varene koster, er det ikke rett å produsere mer, mener Håland.

Det er den såkalte budsjettnemnda som lager tallgrunnlaget foran forhandlingene. I år har de kommet fram til at bøndene har et inntektstap på over 40.000 kroner på grunn av økte utgifter på innsatsfaktorer som strøm, gjødsel og drivstoff.

Mange dilemmaer

Oppgjøret er betegnet som det viktigste på mange tiår. Ifølge politisk kommentator i NRK Magnus Takvam, er det flere grunner til dette.

– Det er en ny regjering der Senterpartiet har de viktigste stastrådpostene i landbrukspolitikken. Da vil bøndene forvente at Senterpartiet i maktposisjon gjør det de lover i Hurdalsplattformen.

Det gjelder særlig forpliktelsen om å tette inntektstapet til andre grupper.

Årets oppgjør ligger langt over de foregående oppgjørene. Tall fra de siste fem årene viser at kravene har blitt høyere år for år.

Men krig og krise har gjort at det er store tall ute og går for å kompensere for utgifter og tette inntektstap.

Takvam sier regjeringa her står ovenfor flere dilemmaer, for eksempel hvor mye av pengene skal tas i budsjettet og hvor mye skal tas i priser.

– Øker man prisene for mye, risikerer bøndene at forbrukerne ikke etterspør så mye varer, det kan bli mer import.

Regjeringa har blitt kritisert for at de ikke har kommet med tydelige nok signaler på at de vil kompensere for de ekstra utgiftene, og at det kommer for seint. Men landbruksminister Sandra Borch har sagt at utgifter vil bli kompensert i 2022.