I nærare ti år noterte han turane på flagget.
Fjelltoppar, høgdemeter og datoar.
Men ein eller annan stad på vegen, på skitur til Veslenup på Haukelifjell, forsvann det.
– Det var i januar i 2021, og det var ei ganske strabasiøs ferd. Eg trynte sikkert hundre gonger, seier Bjørn Kåre Ellingsen i Randaberg.
Først seint på ettermiddagen, då han og sambuaren var tilbake frå turen, la han merke til at flagget var borte.
Den gongen etterlyste Ellingsen flagget på Facebook, men han fekk ingen respons.
No har han fått hjelp frå uventa hald.
Personlege minne
Tre år seinare kjøpte Kristoffer Lea frå Nærbø ny bil. Eller rettare sagt; Ein brukt og ganske skitten bil.
Lea gjekk grundig til verks.
– Eg tok ut seta, og vaska og skura. Så låg eg der på alle fire, og då såg eg ein liten pinne som stakk ut.
Det var «turflagget».
Først etterpå la Kristoffer Lea merke til notata. Han bestemde seg for å gi «turflagget» tilbake til den rette eigaren sin.
Men det viste seg at flagget var ukjent for dei han hadde kjøpt bilen av. Det førte til at Lea posta eit innlegg på Facebook.
«Tenkjar dette er eit godt minne for rette personen, så derfor prøver eg lykka her», skreiv han i oktober.
Lea håpa å finne eigaren, men hadde ikkje dei heilt store forventningane.
Likevel, innlegget vart delt nesten to og eit halvt tusen gonger, og plutseleg fekk han napp.
– Eg syntest det var hyggjeleg at eigaren fekk det tilbake. Det var mange kjensler og tankar om det.
– Heilt fantastisk
Bjørn Kåre Ellingsen, som eig flagget, seier det var fantastisk å få sin «gode turvenn» heim.
Han veit framleis ikkje korleis flagget fann vegen frå Haukelifjell til Caddyen som Kristoffer Lea nyleg har kjøpt.
No har han fått flagget tilbake i det han omtaler som ei «formell overrekking». Hendinga vart foreviga av Bygdebladet.
Ellingsen fortel at tradisjonen med flagget eigentleg oppstod litt tilfeldig.
– Første turen var Galdhøpiggen med den eldste son min. Då vart det til at vi skreiv det opp, då vi hadde vore på den turen.
Og sidan heldt han fram med å notere.
– Det betyr eigentleg ganske mykje for meg det flagget, det har følgt meg gjennom mange år.
Den første turen
No er den eldste sonen, som var med til Galdhøpiggen, i midten av 20-åra. Han har ikkje arva sin fars lidenskap for fjell og tur.
«Det var gøy dette, pappa, men eg trur det blir med denne gongen!», hugsar Ellingsen tilbake.
No skal flagget rammast inn og få plass på veggen.
Sjølv om flagget forsvann, har Ellingsen halde fram med å registrere turane sine. Og han har i alle fall ikkje tenkt å slutte no.
– Eg trur eg må få meg eit nytt flagg. Det blir flagg «to–null».