4. januar 2000 kolliderte et tog fra Trondheim med et lokaltog fra Hamar på Rørosbanen. Ulykken skjedde ved Åsta sør for Rena i Østerdalen. 19 mennesker omkom, mens 67 personer kom fra ulykken med livet i behold. Jan Anders Arneberg fra Hamar var den eneste NSB-ansatte som overlevde.
– Jeg begynte med en billettkontroll og gikk bakover til kjøkkenet for å finne vann. Mens jeg var der inne smalt det, sier 58-åringen.
Han har overlevd til sammen tre togulykker. Åstaulykken er den verste.
– Jeg snakka med fire som satt fastklemt i toget. De virka positive, men det viste seg jo at to av dem ikke klarte seg, sier Arneberg.
- Les også:
PREGET: Jan Anders Arneberg vurderte å slutte som konduktør etter ulykkene, men er for glad i jobben.
Foto: Knut SveenHadde dårlig samvittighet
Togleder Jon Arne Nybakken slet med tunge tanker etter togulykken. Fra kontrollrommet på Hamar så han at to tog var på kollisjonskurs. Han var for sent ute med å varsle det som var i ferd med å skje.
– Jeg tenkte i ettertid «har jeg gjort noe feil?» og «er det min skyld?». Jeg følte at andre tenkte sitt om meg og så på meg, uten at de sa noe til meg, sier han.
Nybakken ble i ettertid renvasket. Kommisjonen som gransket ulykken konkluderte med at toglederen umulig kunne ha varslet togene i tide. Kommisjonsleder Vibecke Groth mener derimot at ulykken kunne vært unngått.
– Andre sikkerhetsrutiner kunne gjort at ulykken ikke hadde skjedd. Togstopp som gjør at togene stopper når de er på kollisjonskurs eller en togradio som vi har i dag kunne utgjort forskjellen, sier hun.
- Les også:
Satt i deformert vogn
Den gang tre år gamle Sara og moren Laila tok toget på ulykkesdagen for femten år siden. De satt i den fremste vogna som til sammen tok livet av ti passasjerer.
– Jeg våknet av at datteren min skrek. Hun satt fastklemt på utsiden av toget, mens jeg var inni, sier hun.
Vogna ble deformert og vridd sammen. Ved hjelp av andre passasjerer fikk til slutt moren datteren løs.
– Det tok lang tid før hun ville snakke med noen igjen, sier hun.
