– Ingen spurte om sexlivet vårt

Haakon og Unni Wiig fikk livet snudd på hodet i 2003. Hun oppdaget en kul i brystet og fikk beskjed om at hun knapt ville overleve til jul.

– Først handlet det selvfølgelig kun om å overleve til neste konsultasjon, men så ble det viktig å ta vare på samlivet vårt også, sier Haakon.

Oppi ei bratt li i Brumunddal, finner vi huset på tomta Fuglesyn. Haakon tar imot oss og er så glad for at noen vil snakke med ham om det han er opptatt av. Om kona som ble så syk og alt det de opplevde sammen. Han har ikke orket å rydde bort alle medisinene hennes, bare lagt et laken over trillebordet fullt av medisinsk utstyr. Dobbeltsenga er fortsatt oppredd for to.

• Les også: – Fastleger må kjenne til pasientenes sexliv

– Mer enn nok med det medisinske

Haakon sier han absolutt ikke hadde lyst til å snakke om seksuallivet da sykdommen herjet som verst. Men Unnis sykdomshistorie varte i ti utfordrende år før hun døde i juli 2013. Da hadde de tilbrakt til sammen 400 dager på sykehus og møtt over 50 leger. Allikevel var det ingen tilløp til seriøs sexsamtale med noen av dem.

– De spurte gjerne "Hvordan har dere det?" og så ble det med det.

Han sier han hadde mer enn nok med å holde oversikten og tråden i alt det medisinske. Særlig gjaldt det når de var på sykehuset i ferietiden, og turnuslegene skulle inn og vikariere.

– Jeg følte etter hvert at jeg kunne mer enn legene om min kones utfordringer, forteller Håkon.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Hvorfor er sex så vanskelig for legen?

Wiig har tilbrakt mange timer på venterom og legekontor, og har lest de fleste av Kreftforeningens brosjyrer.

– Det står litt om seksualitet og at det er viktig å ha det bra, men de skriver stort sett: "Snakk med legen din".

Han forteller at de stadig møtte nye leger som ikke kjente pasientens historie. Kona Unni var i høyrisikogruppen på grunn av en stor svulst og spredning til lymfekjertlene, og måtte derfor innom mange ulike avdelinger for undersøkelser og prøvetaking.

Han husker mange fantastiske folk i helsevesenet, men de hadde ikke seksualsamtale på timeplanen.

– Mange leger trenger kurs i kommunikasjon. Vi ble skikkelig provosert noen ganger, sier Wiig.

Dette er noen av spørsmålene Haakon brant inne med:

• Vil kirurgiske inngrep ødelegge mine muligheter for et seksualliv?
• Hvordan kommer min partner til å reagere, kan jeg fortsatt være attraktiv?
• Er det farlig for partneren å bli utsatt for cellegiften?
• Er det fare for å gi partneren f.eks. urinveisinfeksjon som følge av våt skjede etter samleie?
• Kan bruk av glidemiddel gi infeksjoner?
• Hvordan stimulere når alle slimhinner er utsatt for cellegift?

Får mange spørsmål

– Mange med underlivskreft får ødelagt sexlivet av strålebehandling, men har ingen å snakke med, sier Ida Josefine Rudstaden, leder i kreftforeningens ungdomsgruppe.

Den unge kvinnen fra Løten er glad hun ikke måtte gjennomgå strålebehandling da hun fikk underlivskreft i 2005, bare 21 år gammel. Hun gikk gjennom operasjon og flere cellegiftkurer, som også er en svært belastende behandling.

– Jeg måtte tisse i en kopp og helle det i kompostsøpla, fordi cellegiften i kroppen var så sterk. Andre kunne bli skadet av å bruke samme toalett, sier Ida.

Hun syns hun fikk vite altfor lite om konsekvensene av operasjon og cellegiftbehandling den gangen.

– De spurte om jeg hadde kjæreste, men da jeg svarte nei, så ble det ikke noe mer snakk om det.

Hun forteller at hun får mange spørsmål om sex fra unge kreftsyke, som om de kan få barn, om slimhinnene vil forbli tørre resten av livet og hvordan det er mulig å slippe smerter under samleie.

Setter søkelyset på temaet

Sykehuset Innlandet har startet et samarbeidsprosjekt med pasienter, pårørende og fagfolk i et eget team, det såkalte Likemannsprosjektet, og assisterende divisjonsdirektør Håvard Kydland sier de har flere tiltak på gang.

– Jeg har fått et langt brev fra Haakon Wiig og kommer til å ta kontakt, sier Kydland.

Haakon etterlyser informasjonsmateriell og informasjon på nettet, både for pasientene og partnere.

– Det bør lages grundige brosjyrer og nettsider der vi kan finne svar på alt vi lurer på, sier han.

Haakon foreslår å lage en liste med hundre spørsmål og svar som pasient og lege kan henvise til når de møtes. Han mener at han selv og andre som er berørt av alvorlig sykdom og funksjonshemning sitter inne med mye erfaring og kunnskap som andre kan kunne dra nytte av.

Se video om Håkons refleksjoner omkring samlivet når man lever i frykt: