Tok doktorgrad som 76-åring

– Tankene mine har ikke vært andre steder. Det er godt å bli ferdig!

Ørnulf Wikstrand Andersen har gjort en svært sjelden bragd, og tatt doktorgrad som 76-åring (fyller 77 i januar).

Doktorgradsstudien er om virkningene nazifiseringen hadde på samfunnslivet under andre verdenskrig.

– Kunnskap har ingen aldersgrenser

Det er ikke hver dag noen tar en doktorgrad i den alderen, sier kommunikasjonssjef Hanne Karde ved Norges arktiske universitet.

– Det å være nesten 77 år og avholde en doktorgrad er uvanlig. Vi har ikke klart å finne noen som er eldre, sier hun.

Universitetet i Oslo bekrefter at dette er sjelden kost.

– Kunnskap har ingen aldersgrenser. Det er lenge siden vi har hatt doktorgradskandidater i så høy alder. Men all kunnskap vi kan utvikle er verdifullt. Gratulerer til kandidaten, sier rektor Svein Stølen.

Også prorektor for forskning ved NTNU, Bjarne Foss er imponert.

– Den vanlige alderen for dem som disputerer til doktorgrad er 30 år. Vi har hatt et eksempel på en som akkurat fylte 70 da han tok graden, men et så spesielt tilfelle kjenner jeg ikke til. Det er sjeldent og prisverdig.

– Godt å bli ferdig!

Etter tusenvis av timer i statlige og kommunale arkiver er Ørnulf W. Andresen glad han er ferdig med forskningsarbeidet.

– Jeg var spent, men så samtidig fram til disputasen ved universitetet i Tromsø. Jeg må også si at det er fint å være ferdig, sier han.

Tok mastergrad da han var 63

Hvorfor en godt voksen kar har valgt å bruke så mange år av pensjonisttida på en doktorgrad, syns han ikke er noe å dvele ved.

Da Ørnulf Andresen var 63 tok han mastergrad ved Universitetet i Tromsø med tema: «Hvordan styrte Nasjonal Samling den kommunale forvaltningen i Hamar fra 1940 til 1945?».

– Siden jeg har arbeidet i byråkratiet har det vært interessant å gå tilbake til krigen og se på hvordan det fungerte i tre ulike byer og fylker med den nazistiske styringen fra innenriksdepartementet som bestemte alt.

Og han legger til:

– Da jeg ble pensjonist fikk jeg lyst å utvide perspektivet til to andre byer. Fredrikstad og Tromsø.

Tidligere landslagssyklist

Dermed ble det doktoravhandling.

– Det er interessant å gå tilbake til en helt annen tid, som var veldig annerledes.

At åtte år med forskningsarbeid er hardt arbeid, vil han ikke høre snakk om.
Som tidligere landslagssyklist (Andresen var med i OL 68) er han vant til å sitte lenge på sykkelen og slite.

– Nå har jeg i stedet tilbrakt år i alle disse arkivene jeg har vært i.

Les mer: Disputerer på Norges arktiske universitet

Forsket på Nasjonal Samling

Andresens avhandling belyser hvordan den tyske okkupasjonsmakten og Nasjonal Samling (NS) innførte nyordning og fører- og ansvarsprinsippet i offentlig forvaltning fra januar 1941.

Han har undersøkt hvilken betydning nazifiseringsfremstøtene fikk for styringen i disse kommunene.

Tromsø best ut

Av de tre kommunene Andresen har tatt for seg, kom Tromsø best ut av krigsårene rent økonomisk. Til grunn lå først og fremst en reduksjon i arbeidsledigheten.

Ørnulf Andresen understreker at ingen ønsket seg den brutale okkupasjonsmakten, selv om skatteinngangen økte og var betydelig større i Tromsø enn i de to andre kommunene han har forsket på.

Fra 1942 til 1945 økte Hamar og Fredrikstad skatteinntektene med 23 og 25 prosent, mens Tromsø hadde en økning på 106 prosent.

Les hele 76-åringens avhandling her