- Lettere å bli norsk når jeg er i jobb

Elverum kommune slet som mange andre kommuner med å få flyktinger ut i jobb etter språkopplæring. Mange havnet i NAV-køen. Elverumsmodellen som startet opp i fjor har ført til at over 80 prosent av flyktningene som har gjennomført kurset enten har fått jobb, er ute i praksis, eller tar videre utdanning.

Rekordmange flyktninger i arbeid og utdanning

Samarbeid og tett oppfølging

Elverumsmodellen er en del av prosjektet Flyktninger ut i arbeid (FIA). Det er et samarbeid mellom NAV, flyktningetjenesten og læringssenteret for flyktinger i Elverum.

– Vi er mange som jobber med flyktninger, og et samarbeid mellom oss er nøkkelen til at vi nå lykkes, tror prosjektansvarlig for Elverumsmodellen Tonje Gotland Lien.

Hun har jobbet med flyktninger på læringssenteret i 15 år, og har sett at mange av flyktningene etter språkopplæring havner hos NAV, ikke i jobb.

I april i fjor startet Elverumsmodellen opp. Flyktingene går gjennom et 6 måneder langt kurs, der de først har teori knytta til et yrke, deretter to måneder med teori og praksis, og deretter 3 måneder med ren arbeidspraksis.Ved utgangen av året var 85 prosent av deltakerne fortsatt i praksis,utdanning eller jobb.

– Den viktigste grunnen til at vi lykkes er at vi har motiverte deltakere og har arbeidsgivere som stiller opp. Og at vi følger deltakerne tett opp hele vegen, sier Gotland Lien.

Kurset er først og fremst retta mot kvinner som har lite eller ingen utdanning fra før. NAV har funnet ut hvilke yrker det er mulighet for å få jobb i distriktet. Derfor er kursene nå retta mot renholdsbransjen, helse og omsorg, arbeid med barn og unge.

Har fått arbeidskontrakt

Maryam Amiri Salem fra Irak er en av deltakerne som nå er på veg inn i arbeidslivet etter kurset. Hun ønsket å jobbe med barn, og fikk praksisplass i Stavåsbakken barnehage.

– Jeg er så glad for at rådgiver og lærer la rett kurs for meg for at jeg skulle finne noe jeg vil trives med, sier hun.

Til og begynne med var språket en barriere.

– Men de vet jeg snakker sakte og de forstår meg. Det er vanskelig å lære norsk men det er lettere når jeg er ute i jobb, sier hun.

Pedagogisk leder i barnehagen Anne Borg Rogstad sier barnehagen sa ja til praksisplass både fordi de vil hjelpe folk ut i jobb, men også fordi det er viktig at barna treffer de nye som kommer til Norge.

– Maryam er jo helt fantastisk. Vi ser hun observerer mye i barnehagen og lærer veldig fort, sier hun.

Hun forteller at til og begynne med hadde Maryam med en notisblokk der hun noterte ned ting som hun ville øve på hjemme. Så fornøyde er de med henne at de har gitt henne en arbeidskontrakt slik at de kan bruke henne som vikar.

– Det er kjempebra. Jeg liker denne jobben. Nå vil jeg ta fagbrev, sier Maryam.

Satsing gir suksess

Forskjellene er store kommunene imellom når det gjelder å få flyktninger i arbeid. En forskningsrapport fra Norsk institutt for by- og regionforskning viser at mens enkelte kommuner får opptil 9 av 10 flyktninger ut i jobb, er tallet nede i 3 - 4 av 10 i andre kommuner.

I kommuner hvor politikere og administrasjon setter mål og prioriterer integrering er resultatene bedre. Best resultat blir det når fler etater samarbeider slik Elverumsmodellen viser, sier forsker i NIBR Kristian Rose Tronstad.

Han sier at i tillegg er innvandrernes egen motivasjon viktig, deres livssituasjonen og hva slags utdanning de har.

En tredje faktor er det lokale arbeidsmarkedet i kommunen. Hvis det er høy ledighet, så blir det også mye vanskeligere for innvandrerne å komme i jobb, sier Tronstad.

Utfordrer myndighetene

Det er et stort forbedringspotensiale i mange norske kommuner, sier Rose Tronstad. Han mener likevel en skal være varsom med å lage standarder som alle skal bruke.

– Det er en så sammensatt gruppe av deltakere, at skreddersøm vil være nødvendig, sier han.

Forskeren viser til at flere av flyktningene er analfabeter, og at rådgiverne har en stor utfordring med å greie å få alle ut i et arbeidsmarked som krever høy kompetanse.

Rose Tronstad mener likevel andre kommuner vil kunne ha stor nytte av å lære av de grepene Elverum har gjort. Han mener sentrale myndigheter bør sørge for at grepene som gjøres i de kommunene som lykkes, gjøres tilgjengelig også for kommuner som sliter med å få flyktningene i arbeid.

Kombinerer kurs og trening

Elverumsmodellen inneholder ikke bare teori og praksis, men også trening. Gjennom et samarbeid med et treningssenter i Elverum er det felles treningsøkt hver torsdag.

– En del av flyktningene er ikke vant med fysisk aktivitet på samme måte som nordmenn. Noen av dem er i veldig dårlig form, og yrkene de skal inn i kan være fysisk krevende, sier Tonje Gotland Lien.

Paw Nu Ralawk fra Burma er en av de som nå har fått smak på både trening og det å være ute i jobb. Hun har praksis som renholdsarbeider i ISS.

– Jeg føler meg veldig heldig. Jeg lærer språket bedre ved å være ute i jobb. Før så jeg at folk snakka, men jeg skjønte ikke hva de snakka om. Nå er det bedre, sier hun.

Og hun føler at de hun jobber med har blitt en del av hennes nye familie i Norge. Og det er gjensidig hos kollegene i ISS.

– Det har vært moro og lærerikt å følge Paw. Vi har lært mye av henne og hun har blitt et familiemedlem, sier Marit Pettersen som er veileder for Paw i ISS.

Hun tror Paw har gode muligheter for å få jobb når hun er fedig med praksisen sin.

Hjelper andre kommuner

Regjeringas mål er at 55 prosent av flyktningene skal gå direkte ut i arbeid etter utdanning. Tall fra 2013 viste et snitt på 47 prosent, og det er store variasjoner mellom kommunene.

Flyktninger får ikke jobb i små kommuner

Bekymret for flyktninger som ikke får jobb eller lærlingplass

Elverumsmodellen har fått oppmerksomhet fra flere kommuner rundt om i landet.

– Vi har fått henvendelse fra 10-15 kommuner som ønsker å prøve modellen. Ved å komme ut i jobb får de et verdig liv, og ei bedre helse, sier Tonje Gotland Lien.

Når nye kurs starter opp 1. juni kommer de derfor også til å tilby nabokommuner plasser.