Bekymret for flyktninger som ikke får jobb eller lærlingplass

– De har drømmer om hva de skal bli, også blir det ikke slik. De er skuffet og deprimerte, sier Abdullahi Mohamed Alason i Arbeiderpartiet i Kristiansand.

Han mener unge flyktninger får feil og for dårlige råd om utdanning.

• Les også: Ber kommunene gjøre mer for lærlingene

Drømmer som brister

Han er opprinnelig fra Somalia, og har kontakt med mange ungdommer som faller utenfor, selv om de hadde en klar plan for sitt voksne yrkesliv.

– De møter lukkede dører og spør seg selv hvorfor de ikke ble fortalt på ungdomsskolen at det er vanskelig å få lærlingplass på det de velger, sier Alason.

Han jobber selv i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Imdi, men uttaler seg her som politiker.

– Utdanningsløpet må bli bedre. Det må være sikrere og mer treffende for den enkelte, sier Alason.

Større krav til de unge

Alason gleder seg over nye tall, som viser at de fleste unge, enslige flyktninger tar en utdannelse. Men han er bekymret for dem som ikke får den jobben de utdanner seg til.

– Hvor blir de av? Jeg er opptatt av dem som ikke tar utdanning, er arbeidsledige eller går på kurs etter kurs, sier Alason.

Samtidig krever han også mer av ungdommene:

– De må bli utfordret og få beskjed; skal du bli noe, så må du stå på. Her er muligheten, men det er opp til deg.

• Les også: Færre vil bli håndverkere

Vanskelig i nedgangstider

Mye av dette kan forklares med nedgang i næringslivet. Det mener utdanningssjef Arly Hauge i Vest-Agder fylkeskommune.

Han bekrefter utfordringene de siste årene, og at de spesielt gjelder de med minoritetsbakgrunn.

Utdanningsavdelingen i fylket har to ganger i året møte med partene i arbeidslivet, for å fange opp svingninger og dermed kunne sende ungdommer til en utdanning det er behov for. Han avviser kritikken om feilslåtte råd.

– Jeg mener vi har en god rådgivningstjeneste, som klarer å gripe fatt i det interesser og ferdigheter som ungdommer har, sier Hauge.

Som følge av situasjonen er det innført en ordning, der de som ikke får læreplass på vanlig måte, kan ta læretiden gjennom skolen med utplassering i en kommune eller en bedrift.

Det var rundt 850 lærlinger i fjor. 180 fikk et slikt tilbud om å ta læretiden uten lønn i regi av skolen, for å få fagbrev.