NRK Meny
Normal

Rekordmange flyktninger i arbeid og utdanning

Aldri før har så mange flyktninger vært i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. Likevel klarte kun fire av 19 fylker å innfri regjeringens krav.

Aldri har det vært så mange flyktninger i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. Likevel har kun 4 av 19 fylker klart å innfri regjeringens krav om å sysselsette minst 55% av flyktningene.

Baida Aljubori fra Irak fikk jobb etter å ha vært gjennom det norske introduksjonsprogrammet, men kun halvparten av innvandrerne i Norge kommer ut i arbeid eller utdanning etter å ha gjennomført kurset.

Baida Aljubori

Baida Aljubori var del av programmet i halvannet år.

Foto: Sahand Ammari / NRK

Irakiske Baida Aljubori fikk status som flyktning for tre år siden. Hun startet på introduksjonsprogrammet som skulle gi henne innføring i norsk samfunnsliv og lære henne å snakke norsk.

– Jeg var i programmet i halvannet år. De siste seks månedene var jeg i praksis gjennom introduksjonsprogrammet, og etter det var jeg seks måneder til i praksis gjennom NAV.

Men veien til arbeidsmarkedet og et selvstendig liv var ikke enkel.

– Jeg jobbet hardt for å få denne jobben. Jeg måtte lære norsk, jeg måtte være i praksis i nesten ett år og bli flink nok til å lære meg jobben. Til slutt gav de meg muligheten, sier Aljubori.

En av de heldige

Hun er en av de heldige som har klart å få seg fast jobb etter endt introduksjonsprogram. Fram til i dag har kun fire av 19 fylker klart å innfri regjeringens krav om å sysselsette 55 prosent av flyktningene som kommer til Norge. Det har Aljubori også fått føle på.

– Man må være tålmodig, for man får ikke jobb med en gang. Det tar tid før man blir kjent med alt her i samfunnet. Det er ikke nok å lære norsk og gå på skole for man skaper ikke relasjoner med andre nordmenn da. De fleste i klassen min er som meg, men det å være i praksis og jobb gjør det mye lettere. Her får jeg muligheten til å sitte sammen dem, spise og snakke med dem, og lære mer om Norge og nordmenn, sier Baida.

– Positiv utvikling

Roger Solstad - assisterende regionsdirektør Imdi nord

Assisterende regiondirektør Roger Solstad i IMDi Nord, mener situasjonen bør bli mye bedre.

Foto: Privat

Roger Solstad i Integrering og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) mener ting går i riktig retning.

– Vi ser mye godt arbeid og positiv tendens. Det vil si at utviklingen på måltallene er bra. Likevel mener vi at tallene bør og må øke. Vi har et behov for arbeidskraft som sammen med økt tilflytting fra utlandet tilsier at vi må ha en slik utvikling, sier Solstad.

Mange kommuner har et godt introduksjonsprogram for flyktninger, men likevel er det forskjeller når resultatene fra kommunene skal måles. Mange kommuner lykkes ikke med å oppnå de ønskede resultatene.

– Nå er det en positiv utvikling i landet, men det kan bli mye bedre, sier Solstad.

Må gjøre det bedre

Kjell Hugvik, NAV

– Det er viktig at kommuner tenker kritisk og spør hvordan man jobber, hvordan tar man imot flyktninger, sier fylkesdirektør Kjell Hugvik i NAV Nordland.

I NAV Nordland har de også merket at det er flere flyktninger som vil og klarer å bidra til samfunnet. Fylkesdirektør, Kjell Hugvik, mener kommunikasjon er nøkkelen til suksess.

– Når flyktninger bosetter seg i kommunen er det viktig at man er tydelig på hva som er målet, og det er å få folk i arbeid eller utdanning. Det må kommuniseres fra dag én. Det andre er at det er avgjørende med god kvalitet i introduksjonsordningen, sier Hugvik.

I 2013 gikk 227 av 554 flyktninger i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram i Nordland fylke. På landsbasis er tallet 3132 av 6664 flyktninger. Det tilsvarer 47 prosent.

– Hvis flyktningene skal komme seg i arbeid må de lære seg norsk kultur og norsk språk. Vi ser at det er lettere å få folk ut i arbeid i de kommunene der man klarer å gjennomføre god norskopplæring, fortsetter Hugvik.

Utfordringer

Hugvik mener forskjellige utfordringer dukker opp når flyktninger skal integreres. Alt fra traumer etter krig til arbeidsplasser som krever høyere kompetanse enn tidligere.

– Det er viktig at kommuner tenker kritisk og spør hvordan man jobber, hvordan tar man imot flyktninger, hvor tydelig er man i kommunikasjon i forhold til at arbeid eller utdanning er målet, og hvilket kvalitet har man på introduksjonsprogrammet og språkkurset. Det er mange faktorer som skal stemme.

Han er bekymret for konsekvensene av dårlig integrering og mener integrering avhenger både av tilbudene som blir gitt til flyktningene av kommunene og flyktningenes egen vilje og evne til å lære.

– Det man ser er at de flyktningene som blir dårligst integrert er de som ikke lærer seg språket skikkelig og går mye for seg selv. De lærer seg da ikke språket, kulturen, og de får heller ikke mulighetene som skal til for å komme seg inn i arbeidsmarkedet, sier Hugvik.