Lærer slutter i protest mot lønnsoppgjøret

I 36 år har John Ingvald Steffensen jobbet i den norske skolen. Planen var at det skulle bli 40. Men nå har han fått nok.

– De aller fleste lærere jeg kjenner, setter sin ære i å gjøre en god jobb. Selv om det er krevende, er det fantastisk å være lærer. Men den nye avtalen er et uttrykk for mistillit. Nå vil jeg ikke mer, sier 62-åringen, som i tillegg til jobben som barneskolelærer også har veiledet studenter på høgskolen.

Når uravstemningen åpner i dag, skal 93.000 lærere i KS-området ta stilling til avtalen i lønnsoppgjøret. I morgen åpner stemmegivningen for lærere i Oslo kommune. Dersom to tredjedeler av lærerne avgir stemmer og et flertall sier nei, blir det streik.

• LES OGSÅ: Her streiker lærerne allerede

Må bruke mer tid på skolen

Avtalen mellom arbeidstakerorganisasjonen Utdanningsforbundet og arbeidsgiverorganisasjonen KS ble oppnådd på overtid 26. mai.

Ingen av partene la skjul på at det hadde vært kompliserte forhandlinger. Til slutt endte man opp med en totalramme på 3,3 prosent lønnsøkning. Det lærerne var mest misfornøyde med, var imidlertid arbeidstiden.

• LES OGSÅ: Danske lærarar åtvarar norske kollegaer: – Ikkje kopier dansk skule!

Avtalen innebærer at lærerne skal bruke større del av arbeidstiden på skolen, i utgangspunktet 7,5 timer per dag. Det er en økning på mellom 0,9 og 1,7 timer i forhold til gjennomsnittet i dag. Lærerne får i den nye avtalen med andre ord i mindre grad velge hvor de skal jobbe.

– Når KS nå krever at vi skal være opplagte og kreative etter å ha stått fem-seks timer med undervisning, gir det mindre fleksibilitet. Dette er ikke veien å gå hvis man ønsker at flere skal bli lærere, og at flere skal stå i jobben, sier John Steffensen.

Titusenvis av lærere er ikke lærere

En undersøkelse utført av Kunnskapsdepartementet i 2011 viste at så mange som 37.000 med lærerutdanning ikke jobber i skolen. Samtidig viser fremskrivninger fra Statistisk sentralbyrå at det trengs opp mot 20.000 nye lærere frem mot år 2020. Deler av årsaken er at snittalderen på dem som slutter i læreryrket ligger mange år under pensjonsalderen.

Steffensen er 62 år, men var forberedt på å jobbe til han var 66 eller 67 år. I stedet går han av som pensjonist 1. september. To dager etter at avtalen var klar, leverte han oppsigelsen ved Tertnes skole i Bergen.

– Jeg har møtt stor forståelse blant kollegaene, og også i administrasjonen, og mange sier de synes det er synd at jeg slutter. Jeg er ikke en A4-lærer, og har gjort en god del kreative sprell og aktiviteter med elevene. Det har jeg hatt overskudd til i sene kveldstimer eller på morgenkvisten. Med den nye avtalen bør slike ting egentlig gjøres rett etter undervisningen, og da er overskuddet veldig begrenset, sier læreren.

– Folk blomstrer ikke gjennom tvang

Steffensen sier han kjenner flere lærere som nå søker seg til andre jobber grunnet den mer fastlåste arbeidstiden.

– Det er veldig trist, for det å være lærer er en super jobb på alle måter. Men skal man få folk til å blomstre, må man gi dem tillit. Det får man ikke gjennom tvang, sier den avtroppende barneskolelæreren.

Han mener årets oppgjør er det verste han har vært gjennom i sitt 36 år lange yrkesliv, og kommer til å stemme nei under uravstemningen som åpner i morgen. Hva resten av lærer-Norge gjør, tør han ikke spå.

– Mange tror de vil få en verre avtale med hvis de stemmer nei. Men jeg mener vi har gode kort på hånden, for man er nødt til å gjøre noe for å gjøre læreryrket attraktivt, sier Steffensen.

Streiken kan vare til høsten

Stemmegivningen pågår i en uke. Blir det nei-flertall, og under to tredjedeler av medlemmene har stemt, er stemmegivningen bare rådgivende for hva ledelsen i Utdanningsforbundet skal foreta seg overfor KS.

Men blir det nei med over to tredjedels oppmøte, blir det streik.

– Det er helt åpent. Det viktigste er at vi får en god demokratisk prosess, og at alle stemmer det de kjenner er rett. Jeg har stor forståelse for at det er vanskelig for mange, sier Bjarne Mohn Olsvold, leder i Utdanningsforbundet i Bergen.

Han ser ikke bort fra at flere vil følge i Steffensens fotspor etter at resultatet av forhandlingene er endelig avklart, men tror mange avventer avstemningen.

Blir det streik, vil det sene tidspunktet skape mindre trøbbel for arbeidsgiveren enn ellers, fordi karaktersetting, tentamen og eksamen er unnagjort. Derfor ser Olsvold for seg at en eventuell streik vil ramme skolestarten til høsten.

– Vi ser ikke for oss at det over etter to dager. Det er naturlig at en eventuell streik varer over sommerferien, sier Olsvold.

• LES OGSÅ: – Lærerne må bruke mindre tid på undervisning