– Jeg ropte, stemmen var våpenet mitt. Jeg så i ansiktene til barna mine at det var skummelt, men der og da forstod jeg ikke situasjonen, sier Miriam.
Tobarnsmoren i 40-årene fra Bergen er en av mange kvinner som har søkt hjelp for sinnemestring. Det var familien hennes som ville at hun skulle gjøre det.
– Jeg syntes først det var tullete. Men jeg var ofte var veldig sint uten å forstå hvorfor. Jeg har nok løftet og «plassert», men jeg har aldri slått og sparket. Men jeg har hatt lyst – så ærlig skal jeg være, sier Miriam.
Ifølge eksperter er det et stigma rundt kvinner med sinneproblematikk.
– Men behovet for hjelp til sinnemestring er stort. Kvinner har tatt kontakt med meg fordi de ble altfor sinte, skremte folk, slo barn og partner, sier Ingunn Rangul Askeland.
- Les også:
– Er fortsatt sint
Askeland er psykolog og forsker, og jobber for stiftelsen Alternativ til vold (ATV).
– På midten av 90-tallet opprettet vi et gruppeterapi-tilbud for kvinner. I løpet av to uker fikk vi 20-30 henvendelser fra kvinner som slo barna og partneren sin, sier Askeland.
For Miriam ble samtalene med kvinner i lignende situasjon redningen.
– Vi skremmer barna og mennene våre, og gjør ting som er utrolig skamfullt. Det er befriende å kunne snakke om feil man gjør, og å kunne le litt. Jeg er fortsatt sint iblant, men på rett tidspunkt og i rett omfang, sier Miriam.
– Vanskelig å skille
STARTET KVINNEGRUPPE: Psykolog Anne Beth Grøndahl så behovet for å ha gruppesamtaler for kvinner med atferdsproblemer, i tillegg til tradisjonelle familieterapisamtaler.
Foto: Siri Løken / NRKPå familievernkontoret i Bergen har de ingen problemer med å fylle opp gruppetilbudet.
Anne Beth Grøndahl, som har 30 års erfaring som psykolog i familievernet, sier det kan være vanskelig å vite om man har sinneproblemer eller ikke.
– Sinne er jo bare en følelse, som alle andre. Men hvis aggresjonen går ut over noen eller noe, så er det et problem. Folk rundt deg blir preget av det, selv om det bare skjer iblant, sier Grøndahl.
– Jeg var ikke sinna så ofte, men når hverdagsirritasjonen kom, så jeg ikke noen forskjell mellom små og store ting. Alt var i samme størrelse, sier Miriam.
Tilga seg selv
Det vanskeligste er å innse hvilken skade man har gjort på familien, og å tilgi seg selv, forteller Miriam.
– Jeg har bedt familien min om tilgivelse, og det har jeg fått. Jeg har også tilgitt meg selv, og det er den beste måten å legge det bak seg på.
Miriam oppfordrer andre kvinner som sliter med sinne om å oppsøke hjelp.
– Hverdagen endret seg helt vanvittig. Barna er mye roligere nå og har lært å uttrykke seg bedre, sier Miriam.
- Les også:
