NRK Meny
Normal

Sinte menn i kø for behandling

Behandlingssentre rundt omkring i landet har merket en sterk økning i antall henvendelser etter Puls-programmet om sinnemestring. Men de har ikke kapasitet til å behandle dem.

mørk sinna

Mange menn vil ha behandling for sine sinneproblemer, men mange må vente lenge i kø. Familiefaren Egil Karlsen (bildet) er en av dem som har fått hjelp.

Foto: Anders Leines / NRK

– Vi må si nei til fire av fem som henvender seg til oss, sa terapeut Bjørn Løvland i Reform ressurssenter for menn til NRK.no.

Det var før Puls-programmet om sinnemestring i november. I etterkant av programmet har antall henvendelser økt betraktelig.

Behandlingssentre rundt omkring i landet opplever nå å måtte si nei til langt flere som ønsker seg hjelp – på grunn av ressursmangel.

Større pågang

I Puls-programmet møtte vi blant annet den sinte familiefaren Egil Karlsen som eksploderte av små bagateller.

Løsningen ble et 15 ukers sinnemestringskurs på St. Olavs Hospital Brøset kompetansesenter, hvor han sammen med fem andre sinte menn lærte seg å forstå og beherske temperamentet.

Stig Jarwson

Du kan sjekke om du har et sinneproblem, mener Stig Jarwson på Brøset kompetansesenter.

Foto: Anders M Leines / NRK

Prosjektleder Stig Jarwson på Brøset sier at senteret har den siste tiden fått mange henvendelser fra personer som søker hjelp.

– Her i Trondheim merker vi særlig at det er blitt lengre køer, og enkelte må vente i tre måneder før de kan få hjelp, sier Jarwson til NRK.no.

Jarwson forklarer at de prøver å tilby individuell samtaleterapi i ventetiden dersom gruppeterapien er full. Men dersom ventelisten fortsetter å vokse, kan det få alvorlige konsekvenser.

– I verste fall kan ventelistene føre til at volden fortsetter. Med gruppeterapi ser vi at volden går fort ned, sier han.

Ifølge Jarwsons masteroppgavefunn har sju av ti menn sluttet å utøve fysisk vold etter å ha deltatt på slike sinnemestringskurs.

– Mer ressurser, i form av midler slik at vi kan ansette flere, vil kunne bidra til at flere får hjelp. En undersøkelse fra Justisdepartementet viser at vold i nære relasjoner kostet samfunnet seks milliarder kroner i 2010. Forebyggende tiltak vil derfor kunne være svært kostnadstjenlig og spare mange familier for vold, sier han.

Kunne hjulpet tre ganger så mange

Også Reform Ressursenteret for menn har opplevd større pågang enn de har kapasitet til.

Bjørn Løvland, seniorrådgiver og terapeut i Reform, forteller at de har merket en sterk økning i antall henvendelser etter at Puls og NRK.no rettet søkelyset mot problematikken:

Bjørn Løvland

Faresignalet er når roping, kjefting og knusing blir et mønster som gjentar seg, sier terapeut Bjørn Løvland.

Foto: Thor Henry Bjor / NRK

– I ukene forut for programmet tok omtrent syv menn og kvinner kontakt med oss per uke for å melde seg på eller få informasjon om sinnemestringstilbudet.

– I de to ukene etter programmet fikk vi til sammen 90 henvendelser fra personer som ønsket å melde seg på, og omtrent samtlige som tok kontakt med oss oppga at de hadde sett Puls-programmet.

Løvland anslår at senteret kunne hjulpet tre ganger så mange, hvis de hadde hatt mer penger.

– For at vi skal kunne ta imot flere klienter til vårt sinnemestringstilbud, er vi avhengige av finansiering. Dette har altså uteblitt, og er selvfølgelig veldig beklagelig.

– Alle som kontakter oss for å få plass har et reelt behov for et tilbud; de er motiverte og de er fedre. Derfor går det ikke kun utover mennene når det ikke er kapasitet på de behandlingstilbudene som finnes, sier Løvland.

Heller ikke Alternativ til vold har kapasitet til å ta imot alle som henvender seg, og har til tider stengt ventelistene på flere av sine ni kontorer.

– Gjennomgående er erfaringen vår at etterspørselen er større enn tilbudet, sier daglig leder Marius Råkil til NRK.no.

Vil inngå i stortingsmelding

Statssekretær Kjell Erik Øie i Barne- og likestillingsdepartementet

– Vi fortsetter arbeidet med videreutvikling av sinnemestringstilbudet, sier statssekretær Kjell Erik Øie i Helse- og omsorgsdepartementet.

Foto: Mona Nordøy

Helse- og omsorgsdepartementet synes det er bra at folk som trenger hjelp til sinnemestring kjenner til det eksisterende tilbudet og tar kontakt for å få hjelp.

I utgangspunktet er det de ordinære helsetjenestene som har ansvar for å tilby slik hjelp, opplyser departementet.

– For å sikre at alle nivåer i helsetjenesten får nødvendig kompetanse i sinnemestring, har de fire regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) fått et særskilt oppdrag om å bidra til informasjon om Brøset-modellen. Så har sentrale helsemyndighetene et ansvar for å vurdere å følge opp helheten i tilbudet, sier statssekretær Kjell Erik Øie i Helse- og omsorgsdepartementet.

Hva vil dere gjøre med de lange ventelistene?

– Først og fremst fortsetter vi arbeidet med videreutvikling av sinnemestringstilbudet. Samtidig er det viktig å se dette i en større sammenheng. Tilbud om sinnemestring vil derfor også inngå i den varslede stortingsmeldingen om vold i nære relasjoner, som Justisdepartementet vil legge frem nå i vår, sier Øie til NRK.no.

Følger med

Når det gjelder ventetidene ved Brøset vil Helse Midt-Norge følge med på utviklingen.

– De innebærer at Helse Midt- Norge må vurdere om det er behov for å øke kapasiteten ved å tilby sinnemestring fra andre deler av helsetjenesten, forteller statssekretæren.

Vil dere bidra med mer midler?

– Vi synes dette er et viktig tiltak, som vi følger nøye og vil vurdere å styrke.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.