Psykologfirma legger frem liste over barnevernsoppdrag

Bergens største psykologfirma vil nå legge frem alle sine oppdrag i barnevernsaker, etter at NRK avdekket skjulte bindinger mellom psykologer og barnevernet. – Vi har endret praksis etter programmet, sier daglig leder i Institutt for psykologisk rådgivning, Anne Hilde Vassbø Hagen.

Psykolograpport

En undersøkelse NRK Brennpunkt har gjort, viser at flere psykologer er med på å avgjøre saker mot kommuner de selv har hatt oppdrag for. (Illustrasjonsfoto)

Foto: NRK

Solveig Horne

ENDRET PRAKSIS: Barneminister Solveig Horne gjorde endringer i praksisen etter NRKs Brennpunkt-dokumentar.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Når et barn blir skilt fra familien sin, skjer på råd fra psykologer. En undersøkelse NRK Brennpunkt har gjort, viser at flere psykologer er med på å avgjøre saker mot kommuner de selv har hatt oppdrag for.

Det gjør dem ikke nødvendigvis inhabile. Men slike skjulte bindinger svekker tilliten til beslutningene, mener eksperter.

BAKGRUNN: Krever åpenhet om barnevernsoppdrag | – Systemet kan skade barna

– Åpenhet gir trygghet

Etter Brennpunkt-programmet har barneminister Solveig Horne bestemt at alle psykologer som påtar seg sakkyndigoppdrag skal levere egenerklæring om alle sine oppdrag og oppdragsgivere siste 2-3 år. Horne er i ferd med å lage retningslinjer for dette.

– Men vi har allerede nå innført dette som intern rutine. Vi mener åpenhet gir trygghet for alle involverte parter, sier Vassbø Hagen.

Psykologene ved kontorfellesskapet Institutt for psykologisk rådgivning (IPR) AS markedsfører seg som et ekspertmiljø på sakkyndighet i barnevernsaker.

Psykologene her påtar seg oppdrag i stort omfang både for Bergen tingrett, og for Bergen kommune som er part i sakene.

Liste over IPR-oppdrag i Bergen

STORT OMFANG: Brennpunkts undersøkelse viser at firmaets psykologer påtar seg oppdrag i stort omfang både for Bergen tingrett, og for Bergen kommune som er part i sakene.

Foto: Faksimile

Var både sakkyndig og meddommer

4 av 10 psykologoppdrag for Bergen tingrett i barnevernsaker var utført av psykologer tilknyttet IPR, årene 2009-2011. I samme periode gikk over halvparten av Bergen kommunes samlede utgifter til barnesakkyndige til IPR-psykologene.

Inntektene fra barnevernsoppdrag går til den enkelte psykolog, og ikke til firmaet. Men selv om psykologene ikke har felles økonomisk interesse i sakene, kan kontorfellesskapet føre til inhabilitet, sier daglig leder Anne Hilde Vassbø Hagen.

– Vi sier ofte nei til oppdrag fordi vi selv vurderer oss inhabile, sier Vassbø Hagen.

I 2010 hadde Vassbø Hagen likevel selv 4 sakkyndigoppdrag for Bergen kommune, med en samlet utbetaling på over 300 000 kroner. Samme år hadde hun 3 oppdrag som fagkyndig meddommer for Bergen tingrett.

– Uproblematisk

Også andre psykologer i kontorfellesskapet har hatt oppdrag for Bergen kommune, samme år som de selv har vært fagkyndig meddommer og/eller rettsoppnevnt sakkyndig for Bergen tingrett.

Dette er ikke noe problem, mener Vassbø Hagen.

– Vi vurderer oss som inhabile bare hvis vi har bindinger til den bydelen som er part i saken. Bergen kommune består av åtte bydeler, sier Vassbø Hagen.

Det er ikke ulovlig å ha oppdrag på begge sider av bordet, så lenge det ikke skjer samtidig, for samme kommune eller bydel. Men spørsmålet er ikke nøyaktig hvor grensen går for inhabilitet i hvert tilfelle, mener eksperter NRK har snakket med. Det som står på spill, er tilliten til beslutningene.

Strengere for tidligere politijurister

Førsteamanuensis Camilla Bernt ved det juridiske fakultetet i Bergen ser en klar parallell til forholdet mellom domstolene og påtalemyndigheten.

– Hvis en nyutnevnt dommer tidligere har vært påtalejurist, kan han være inhabil i behandlingen av saker fra samme politidistrikt i noe tid etter utnevnelsen, sier Bernt, og viser til en avgjørelse i Høyesterett fra 2009.

Høyesterett uttalte at det ikke har betydning hvilken påtaleenhet innenfor distriktet dommeren hadde jobbet for.

«Dette er organisatoriske forhold som verken siktede eller allmennheten kan forventes å ha oversikt over» , står det i avgjørelsen. «Koblingen mellom dommeren, politidistriktet og saken gjør det vanskelig å markere den avstand det mer generelt skal være mellom partene og retten

– Høyesterett legger altså vekt på at rolleblandingen i seg selv er egnet til å skape mistillit. Selv om man er flinke til å organisere seg for å unngå for tette bindinger, så er dette ikke nødvendigvis avgjørende, sier Bernt