NRK Meny
Normal

– Systemet kan skade barna

Barnesakkyndig kommisjon skal kvalitetssikre arbeidet til de sakkyndige i barnevernssaker. Men her sitter psykologer som selv jobber som sakkyndige. – Klar dobbeltrolle, sier psykologspesialist Haldor Øvreeide.

Brennpunkt: Skjulte bånd

Denne lille jenta ble flyttet to ganger før hun fylte to år. Det er viktig med rask og grundig utredning i barnevernssaker, så alle parter kan falle til ro - ikke minst barnet det gjelder, understreker psykologspesialist.

Foto: Peter Breivik/NRK

Haldor Øvreeide

Psykologspesialist Haldor Øvreeide.

Foto: Mattias Lundblad

Psykolog Lis Astorp Thorseng fra Oslo tar oppdrag som sakkyndig i barnevernssaker. I perioden 2010 til 2012 hadde hun over ti sakkyndigoppdrag i året.

Etter denne typen oppdrag leveres rapport til Barnesakkyndig kommisjon, hvilket Thorseng også gjorde.

Men i samme periode satt hun også i kommisjonen som mottar rapportene – og kontrollerer disse, Barnesakkyndig kommisjon.

Thorseng ble altså kontrollert av kommisjonen hun selv satt i. I denne perioden fikk hun verken «krav om tilleggsrapport» eller «alvorlige bemerkninger», som er kommisjonens tilbakemeldinger dersom det reageres på kvaliteten.

Det gjorde heller ingen av de andre psykologene som også hadde oppdrag som sakkyndige mens de jobbet i kommisjonen. (Disse hadde riktignok langt færre enn Thorseng. Vi har derfor ikke snakket med dem, og publiserer heller ikke navnene deres.)

– Klar dobbeltrolle

Psykologspesialist Haldor Øvreeide ledet utvalget som i 2006 foreslo å opprette Sakkyndig kommisjon. Han synes rollene blandes når psykologer både jobber i kommisjonen og som sakkyndige i barnevernssaker.

– Dette er bekymringsfullt og en klar dobbeltrolle, sier Øvreeide til NRK.

– Disse kommisjonsmedlemmene får et forhold til hverandre. Når de så vurderer hverandres rapporter, er det snakk om en habilitetsproblematikk, sier han.

Men psykolog Lis Astorp Thorseng deler ikke Øvreeides syn.

– Ikke et problem

Thorseng synes ikke det er et problem at hun er medlem av Barnesakkyndig kommisjon, samtid som hun jobber som sakkyndig.

– Rapportene er anonymiserte når de leses av Barnesakkyndig kommisjon. Den som leser rapporten har altså ikke kjennskap til hvem som har skrevet den, sier Thorseng til NRK.

– Jeg er av den oppfatning at det er en faglig styrke å ha et inngående kjennskap til sakkyndighetsarbeid og å utøve rollen samtidig som man sitter i kommisjonen, sier hun.

Kommisjonens leder An-Magritt Aanonsen sier at barnesakkyndig kommisjon settes sammen av personer med høy akademisk og barnefaglig kompetanse, herunder erfaring fra sakkyndig arbeid i barnevernssaker.

– Kommisjonsmedlemmene skal ha kompetanse og innsikt til å foreta en kvalitetskontroll av sakkyndige rapporter, sier hun.

Aanonsen sier også at medlemmene av kommisjonen ikke vet hvilken sakkyndig som har skrevet den ferdige rapporten:

– Enkelte av kommisjonsmedlemmene har tatt sakkyndigoppdrag i løpet av kommisjonens virketid. Det er imidlertid viktig å understreke at alle sakkyndige rapporter som leveres blir anonymisert for de kommisjonsmedlemmene som skal kvalitetssikre rapporten, herunder også sakkyndighetsrapporter utferdiget av andre kommisjonsmedlemmer.

Øvreeide mener at systemet i verste fall kan skade skade barnas utvikling.

– Kan gjøre skade

– Det er viktig at disse sakene blir så raskt og grundig utredet som mulig, så alle parter kan falle til ro - ikke minst barnet det gjelder, sier Haldor Øvreeide til NRK.

– Hvis psykologene ikke gjør godt nok arbeid, eller har habilitetsproblemer, kan beslutningsprosessen trekke ut, sier han.

Noen barn kan for eksempel bli stående alt for lenge i midlertidighet i beredskapshjem. Dette kan skade utviklingen; mange er i utgangspunktet sårbare og tåler dårlig flere brudd, forklarer psykologspesialisten.

Iblant omgjøres avgjørelser så barn blir flyttet frem og tilbake.

Ble flyttet to ganger før hun fylte to

NRK Brennpunkt så på sakkyndiges oppdrag i 55 kommuner i filmen «Skjulte bånd». Her fortalte vi blant annet om en liten jente som hadde blitt flyttet to ganger før hun fylte to år. (Jenta på bildet øverst i saken.)

I 2011 ble hun hentet av barnevernet på fødeavdelingen, etter en time sammen med sin biologiske mor.

Barnevernet var bekymret for barnets fremtid på grunn av morens rushistorie og psykiske helse. Den lille jenta ble derfor plassert i fosterhjem, og fylkesnemnda vedtok omsorgsovertakelse blant annet på grunnlag av psykolograpporten.

Halvannet år senere skulle bånd på nytt brytes. Jenta, som nå stabbet rundt, skulle tilbake til moren sin. En mor hun til da bare hadde møtt annenhver måned ved korte samvær

Tingretten hadde nå funnet det bevist at moren likevel ikke manglet omsorgsevne.

Det ingen visste, var at den sakkyndige som skulle være nøytral og uavhengig i denne saken, samtidig hadde et annet oppdrag for barnevernstjenesten som var part i saken.

Fylkesnemnda vil ikke nå ta stilling til psykologens habilitet i saken. Psykologen selv mener oppdragene ikke har påvirket hans vurdering.

Se filmen «Skjulte bånd» her:

Hver dag henter barnevernet nye barn ut av familiene sine. Når sakene skal avgjøres, er psykologene både utredere og dommere. De skal være nøytrale og uavhengige. Men hva skjer når rollene blandes? Kan vi ha tillit til psykologer som lever av oppdrag for barnevernet?

– Må ryddes opp

I filmen viste vi at mange av de sakkyndige har skjulte bindinger til barnevernet. Samtidig som de skal være nøytrale og uavhengige i rollen som sakkyndige i barnevernssaker, har mange av psykologene også oppdrag for barnevernstjenesten i samme geografiske område, som er part i sakene.

Videre undersøkelser viser altså at flere av psykologene også sitter i Barnesakkyndig kommisjon, samtidig som de jobber med barnevernssaker i andre roller.

Haldor Øvreeide ble overrasket da vi først fortalte ham om disse funnene.

– Det overrasker meg at dere finner habilitetsproblematikk også i kommisjonen. Dere viser at det er habilitetsproblematikk i mange ledd i barnevernssaker, sa Øvreeide, som også uttalte seg i forbindelse med filmen.

– Det må ryddes opp. Det er tydeligvis en større problematikk her som man må se på. Dette må Barne-, likestillings- og diskrimineringsdepartementet ta tak i med en gang, sier han.

Øvreeide-utvalget foreslo at psykologene i barnevernssaker skulle oppgi hvilke oppdrag de hadde for rett og barnevern i en egenerklæring som ble levert til Sakkyndig kommisjon, sammen med sakkyndigrapporten.

– Det ligger klart et forslag på hvordan dette kan løses, så det er veldig lett å få på plass fort, sier Øvreeide til NRK.

Vurderer egenerklæring

Det var i sin tid Norsk Psykologforening som gikk imot forslaget om denne typen egenerklæring. Men etter at filmen «Skjulte bånd» ble vist i slutten av april, har foreningen snudd.

Også barneminister Solveig Horne sier til NRK at hun vil ta forslaget om egenerklæringer opp til ny vurdering.

– Det er viktige problemstillinger dere tar opp, og dette er et interessant forslag jeg vil vurdere, sier hun til NRK.

– Rettssikkerheten til barna er det aller viktigste, sier Horne.

Haldor Øvreeide fremhever at psykologer som jobber med denne typen saker også selv må tenke over hvorvidt de er i nærheten av en dobbeltrolle-problematikk.

– De som jobber på denne måten bør rydde opp. Av hensyn til deres klienter, sier han til NRK.

Thorseng, som fortsatt sitter som medlem av Barnesakkyndig kommisjon, og som fortsatt har oppdrag som sakkyndig, understreker at det er en naturlig del av jobben å vurdere egen habilitet.

– Habilitetsspørsmål diskuteres naturligvis i kommisjonen, og hvis det enkelte medlem får en rapport til gjennomlesning som en eller annen måte virker kjent meddeles det til leder og rapporten tildeles et annet medlem.