Klima sto sentralt da sentralbanksjef Øystein Olsen nylig holdt sin årlige tale om landets økonomi. I salen satt Norges mektigste politikere og næringslivstopper.
I talen beskrev Olsen FNs 1,5-gradersrapport som «alarmerende». Rapporten viste at arbeidet med å kutte klimagassutslipp måtte intensiveres for å unngå farlig oppvarming.
Noen setninger senere advarte Olsen norsk oljebransje mot å skru av oljekranene for tidlig. Utfasingen bør ikke fremskyndes da dette først og fremst kan bli dyrt for Norge, ifølge Olsen.
Nå hagler kritikken mot sentralbanksjefen.
Forskningsdirektør: – Norge kommer bakpå
Tore Furevik er en av dem som reagerer på Olsens tale. Det haster å omstille samfunnet, mener direktøren ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen.
– For hvert eneste år vi utsetter vår omstilling, kommer vi bakpå i forhold til mange andre land som vi skal konkurrere mot i fremtiden.
– Talen er altfor svak på omstilling. Den sier ingenting om hvordan Norge skal komme seg ut av fossilalderen og inn i fornybaralderen, sier Furevik og påpeker at mange andre land i Europa har kuttet sine klimagassutslipp mens Norge har økt sine utslipp.
- Les også:
WWF: – Fullstendig virkelighetsfjernt
Ifølge sentralbanksjefen kan klimaproblemet best løses ved å gjøre det dyrt å forurense, og ikke ved å kutte produksjonen av olje og gass.
En slik prising av utslipp har vist seg å være politisk umulig å få til, sier Ingrid Lomelde, miljøpolitisk leder i WWF.
– Å vente på at alle verdens ledere skal bli enige om en global pris på karbon, mens vi har ti år på å halvere verdens utslipp, fremstår som fullstendig virkelighetsfjernt.
I en lederartikkel peker Dagbladet på det samme.
«Sentralbanksjefens råd er naivt, farlig og kan være direkte skadelig», skriver avisen og sikter til Olsens økonomiske «medisin» mot klimautfordringen.
DN: – Kan bli ubehagelig for Norge
Også på lederplass i Dagens Næringsliv får sentralbanksjefen kritikk.
Mens Olsen beskriver en smidig overgang fra fossilt til fornybart, frykter politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim at virkeligheten blir alt annet enn smidig.
Redaktøren sammenligner Olsens tale med taler fra den britiske sentralbanksjefen, Mark Carney:
Carney frykter at overgangen fra fossil til fornybar ikke blir gradvis og organisert, men at den kommer som sjokk i økonomien.
«Risikoen er stor for at det derfor kommer en ganske uryddig, rask og konfliktfylt overgang. For et oljeland som Norge kan det ha ubehagelige konsekvenser. Det som så ut som en god investering i oljeutvinning i Barentshavet den ene dagen, kan være et tapsprosjekt ikke lenge etter», skriver Alstadheim.
– Hvordan selge olje og gass i 2060?
I dag gjør Norge store investeringer i blant annet Barentshavet, som skal sikre olje- og gassinntekter i fremtiden.
– Europa skal raskt vekk fra olje, kull og gass og over på fornybar. Hvordan skal Norge kunne selge gass eller olje i årene etter 2030, 2040, 2050 og 2060? Det kommer sentralbanksjefen lite inn på, sier Furevik ved Bjerknessenteret.
– Olsen har et veldig kortsiktig perspektiv på lønnsomhet, sier Lomelde i WWF.