– Den utfasingen av næringen som en gang vil finne sted, bør skje naturlig og ikke forseres, for da gjør vi det bare vanskeligere for oss som nasjon, sier sentralbanksjef Øystein Olsen til NRK i formiddag.
Det er bare noen timer til han skal holde den tradisjonsrike årstalen der sentralbanksjefen kan tillate seg å mene noe om ting som normalt ikke hører inn under Norges Banks område.
NRK har som flere andre mediehus fått en sniktitt på talen, og ber ham utdype følgende passasje:
Olsen understreker at han mener at klimautfordringen vil påvirke Norge som oljeproduserende nasjon, men at dette bør skje gjennom at klimatiltak gjør næringen mindre lønnsom:
– Over tid vil klimautfordringen innebære noe vi alltid har visst, nemlig at olje– og gassressurser, som vi har nytt godt av, har hatt sin periode. Perioden hvor disse ressursene skal fases ut, har rykket nærmere i tid fordi strengere tiltak for å motvirke global oppvarming vil føre til press nedover på prisene, sier Olsen.
– Men du advarer mot å forsere utviklingen?
– Jeg setter et stort spørsmålstegn ved, bruk gjerne ordene «advarer mot», å forsere avviklingen av norsk olje og gassproduksjon ut over det som følger naturlig av det perspektivet jeg nå har beskrevet.
Mener tidlig avvikling vil koste
MILLIARDBUTIKK: Norsk olje– og gassnæring forventes å bidra med 286 milliarder kroner til statskassa i 2019. Bildet er fra Johan Sverdrup-feltet.
Foto: Carina Johansen / NTB scanpixI årstalen legger Olsen vekt på at en tidlig avvikling av oljenæringen vil ha en langt sikrere effekt på norsk økonomi enn på klimaet.
– Jeg bestrider ikke at det kan ha effekt på klimaet, men da er motstykket at det har en betydelig kostnad for norsk økonomi, sier Olsen.
Han trekker fram at olje– og gassnæringen fortsatt er en motor for norsk økonomi, at den gir staten store inntekter og at den har veldig store ringvirkninger på tvers av landet og inn i andre næringer.
– Så inntektene fra olje og gass er viktigere enn vårt bidrag på klima av å stenge ned litt?
– Jeg setter ikke disse to tingene opp mot hverandre. Jeg sier bare at hvis man velger å gjøre det, så har en betydelig kostnad for Norge.
Om effekten på klimaet av en eventuell tidlig nedstengning av norsk sokkel, sier Olsen:
– Alle enkelttiltak i alle land har begrenset effekt, men her er også effekten diskutabel fordi veien for å motvirke global oppvarming går gjennom å skattlegge utslipp, altså skattlegge olje og gass der den brennes av. Det må være hovedsporet.
Forsvarer EØS-avtalen
I årstalen bruker også sentralbanksjefen tid på å bekymre seg over Norges situasjon i en verden der handelskriger blusser opp og internasjonale avtaler knaker i sammenføyningene:
– Det er en spissformulering, for dette kan man si om de fleste små land. Men ja, det kan tolkes som en liten pekefinger mot dem som argumenterer for at vi skal lukke oss mer inne, sier Olsen til NRK.
Han har merket seg den norske debatten om EØS-avtalen, og at flere tar til orde for å reforhandle avtalen eller finne en alternativ tilknytningsform til EU. Olsen er på sin side opptatt av at EØS-avtalen gjør Norges hjemmemarked om lag «100 ganger større enn det ellers ville ha vært».
– I en situasjon der de brede, internasjonale avtalene er under press, vil det være dristig av Norge å sette denne avtalen med Europa i spill, sier Olsen.
Han understreker at enkelte deler av EØS-avtalen kan diskuteres, og at han har respekt for dem som ønsker å gjøre det. Men det å finne en helt annen avtaleform med EU, er han skeptisk til:
– Jeg synes det Storbritannia erfarer når det gjelder å finne et alternativ avtalesystem med EU bør være avskrekkende i så måte.