I alle år hadde Knut vært organdonor – derfor ombestemte han seg

Pensjonist Knut Geelmuyden og ektefellen har gjort det helsemyndighetene ber oss om.

De har lovet hverandre å si ja på den andres vegne, hvis spørsmålet om organdonasjon en dag skulle komme.

Men det var før de hørte om den nye metoden for organdonasjon, med nye regler for å erklære døden.

Nå er de redde for at behandlingen skal påføre døende angst og smerter, og i verste fall fremskynde døden.

– Jeg har alltid ment at organdonasjon er viktig. Men etter at legene tok i bruk nye dødskriterier, er det helt uaktuelt for oss, sier Geelmuyden.

NRK fortalte denne uken at de 18 pasientene som den nye metoden ble brukt på, ikke hadde sagt ja til det mens de selv var i live.

Røntgenbilde av hjernen

Bare pasienter som dør på sykehus av en alvorlig hjerneskade, kan bli donorer i Norge.

I 40 år har regelen vært at døden skal dokumenteres med røntgenbilde av hjernen. Dette kalles donasjon etter hjernedød (DBD)

Men de siste årene ha en ny metode blitt testet ut i Norge. Med denne kobles respiratoren fra, så pasienten får hjertestans.

Når hjertet har stått i fem minutter, erklæres pasienten død. Kravet om et røntgenbilde av hjernen er borte.

Så tar legene ut organene.

Dette kalles donasjon etter sirkulatorisk død (cDCD). Metoden har blitt stanset etter å ha blitt brukt på 18 personer.

Eks-donor Knut Geelmuyden er redd for konsekvensene når legene ikke forsikrer seg om at hele hjernen er død.

– Bare tanken på at det kan være noe restfunksjon i hjernen, gjør at vi ikke vil ta sjansen på dette, sier Geelmuyden.

Metoden ble stanset

18 nordmenn ble donorer med de omstridte dødskriteriene i årene 2014-2017. De åtte første var del av et godkjent forskningsprosjekt.

De ti siste ble utført uten en nasjonal godkjenning.

Så ble metoden stanset. Det skjedde blant annet etter at universitetssykehusene i Bergen og Tromsø sa nei til å ta den i bruk.

– Vi må være sikre på donasjon ikke påvirker behandlingen av pasienter i livets sluttfase. Og vi må være sikre på at døden er inntruffet, sier viseadministrerende direktør ved Haukeland universitetssykehus, Clara Gjesdal.

– Den metoden vi har og bruker er velprøvd, og den er helt trygg. Den nye metoden har rokket ved tilliten folk har til organdonasjon. Det er beklagelig, sier Gjesdal.

Sier ja på forhånd

Det er bare den brå og uventede døden som kan gjøre deg til donor. Den dagen donasjon blir aktuelt, er du selv bevisstløs og døende, ute av stand til å kommunisere.

Det er derfor myndighetene ber oss om å si ja på forhånd, mens vi lever.

Ifølge en spørreundersøkelse fra Stiftelsen Organdonasjon er 6 av 10 nordmenn positive til å donere organer. 300.000 har til nå registrert sitt ja i egen kjernejournal på nettet.

Informasjonssjef Aleksander Sekowski i stiftelsen tror ikke de omstridte dødskriteriene vil endre folks donasjonsvilje i stor grad, basert på reaksjonene så langt.

– Inntrykket vårt er at de skeptiske blir mer skeptiske, mens folk flest forstår at metoden kan bli en viktig del av donasjonsvirksomheten, men at den må utredes bedre, sier Sekowski.

– Hvordan ser dere på at norske leger fortsatt er uenige om dødskriteriene?

– Dette er en debatt som vi synes er viktig, og som må tas i det medisinske miljøet, sier Sekowski.

Nå skal de fire regionale helseforetakene ta stilling til om metoden skal innføres i Norge.

Det kan tidligst skje våren 2020.

– Vi kan bare håpe at de tar hensyn til de aller svakeste, de som ligger og kanskje skal dø, sier Knut Geelmuyden.

Havner på Stortinget

Før den tid er det grunn til å tro at saken havner på Stortinget.

Flere der er sterkt kritiske til at metoden ble innført uten nasjonal godkjenning, og kaller det et alvorlig tillitsbrudd.

– Jeg har bedt helseminister Bent Høie om en redegjørelse, sier Kjersti Toppe, Senterpartiets helsepolitiske talsperson på Stortinget.

– Svikt i tilliten er det vi kjemper mot når vi ønsker å skaffe flere donorer, sier Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol.

– Folk må ha god informasjon og trygghet for metodene når de gir sitt ja, sier Kjerkol.

Også statsråd Olaug Bollestad (KrF) er kritisk, og frykter det vil ta tid å gjenopprette folks tillit til organdonasjon.

Som stortingsrepresentant markerte hun sterk støtte til arbeidet med å øke antallet donasjoner.

– Men når man skal ta en så vanskelig avgjørelse som det å være donor, må folk kunne ha tillit til at beslutninger tas på rett grunnlag, sier Bollestad.