NRK Meny
Normal

Hundre år siden «uekte» barn fikk arve fedrene sine

Før 1916 hadde barn født utenfor ekteskap få eller ingen rettigheter i Norge. Det ble det en endring på med de Castbergske barnelover, som nå har 100-årsjubileum.

Stortingets spesialkomite 1905

VEDTATT I STORTINGET: Johan Castberg (nummer fire fra venstre) var den store pådriveren for den nye loven som ga uekte barn rett til arv og farens navn.

Foto: Arkiv / Scanpix

Med de nye lovene fikk barn født utenfor ekteskap rett til fars navn og arv.

Da lovene ble innført i Norge fra årsskiftet 1915/1916 var de revolusjonerende i Europa. Samtidig gjeninnførte man bare rettigheter som var en selvfølge i middelalderen.

– På mange måter hadde de ugifte mødrene, som i den tiden ble kalt for friller, og deres barn, en god periode i middelalderen, sier professor i historie ved Universitetet i Bergen, Anne Hilde Nagel.

– De hadde status på linje med ekte hustruer og deres barn. De fleste friller ble også ansett helt på linje med den ekte hustruen. Frem til og med høymiddelalderen kunne barn født av friller også oppnå svært høye stillinger i samfunnet, ja, faktisk som lendmenn og konger. De fleste kongene før Håkon Håkonsson er frillebarn.

Anne Hilde Nagel

– BEDRE I MIDDELALDEREN: Professor Anne Hilde Nagel sier at reformasjonen endret synet på kvinner med barn født utenfor ekteskap.

Foto: Universitetet i Bergen

Friller blir skjøger

Men så får kirken stadig større makt i Norge med sitt syn på synd og skam. Det store vendepunktet er reformasjonen, der kirken blir en del av staten.

Fra da av er det kirkesynet på ekteskap og det de kalte uekte barn, som skulle gjelde. Frillene blir fra da av sett på som skjøger.

– Det ble sett på som synd og skam og skulle avskaffes. Straffene var utrolig strenge, sier Anne Hilde Nagel.

Med dette oppstod det fattigdom blant ugifte kvinner og deres uekte barn. I neste omgang førte dette til store sosiale problemer.

Først i Europa med barnelov

Johan Castberg var representant på Stortinget og statsråd i flere perioder for partiet Arbeiderdemokratene. I nært samarbeid med sin svigerinne, Katti Anker Møller, skapte han en liten revolusjon da han i 1915 fikk vedtatt de nye barnelovene i Stortinget.

– Vi var vel de første i Europa som fikk en slik lov, sier professor i sosiologi, Kari Værness ved Universitetet i Bergen.

Sosiologiprofessor Kari Wærness

– GRUNNSTEIN I VELFERDSSTATEN: Professor Kari Værness sier de norske barnelovene ble en forløper til FNs barnelov.

Foto: Kristian Hovstad / NRK

Hun mener lovene ble en grunnstein i den nye norske velferdsstaten, og en viktig forløper til FNs barnekonvensjon, nesten 50 år senere. De ble likevel i 1915 av mange sett på som et angrep på den respektable familien.

Historieprofessor Anne Hilde Nagel mener vi i dag, 100 år senere, fortsatt har et stykke igjen før vi har sosial rettferdighet for enslige kvinner og deres barn, slik det var i middelalderen.

– Fremdeles lever vi med at enslige forsørgere og deres barn er blant dem som har dårligst økonomi. Så akkurat på det punktet var faktisk middelalderen bedre.

Siste video

Distriktsnyheter fra Hordaland og Sogn og Fjordane
Erna Solberg med fremføring av "Nystemten" og Ketil Solvik-Olsen på tuba var en del av den offisielle åpningen av Bergens nye flyplass.
Se hele arbeidet med å fjerne flytedokken fra Foto/redigering: Tim Wassmo