Hopp til innhold

Sauene til tekno-bonden Olav (28) fôrer seg selv

Olav Hjetland Bringedal (28) er fremtiden for norsk jordbruk. – Det er en myte at sauer er dumme, sier han om dyrenes evne til å gi seg selv mat.

Sauebonden med databrikker

DATABONDEN: Sauene hans fôrer seg selv ved hjelp av databrikker i øret.

Foto: Egil Torheim

Datasau

DATABRIKKE: Hvor mye av det kostbare kraftfôret skal ha, blir styrt av en brikke i øret. Sauene lærer raskt å spise opp fort.

Foto: Egil Torheim

Det er travle tider på gården til Olav Hjetland Bringedal i Uskedalen, Kvinnherad. I løpet av denne måneden får han 350 nye lam i fjøset.

Bare denne morgenen har han tatt imot åtte små lam.

– Enten må man hive seg rundt og satse, eller så må man legge gården ned, sier Bringedal.

Han har en fulltidsjobb ved siden av bondegården, og er avhengig av smarte løsninger på gården.

Datastyrt fôring

Sauene sparer bonden mye tid ved at de fôrer seg selv. En etter en går de inn i en bås til en fôringsautomat.

En databrikke i øret styrer hvor mye kraftfôr sauen skal ha. Blir ikke sauen ferdig innen rimelig tid, kommer neste sau og dytter den ut.

– Dette skjønner de etter en til to forsøk. De er ikke så dumme som ryktet skal ha det til, sier Bringedal.

– Og de er «gnoete» etter kraftfôr, så de lærer fort!

Artikkelen fortsetter under bildet.

Sauefjøs

350 LAM: I dag er det 170 voksne sauer i fjøset. På en måned får bonden 350 nye lam.

Foto: Egil Torheim

Viktig for kvalitet

Hvor mye kraftfôr de gravide sauen skal ha, blir målt etter hvor mange lam de går drektige med.

– Det gjør at vi får jevnere, finere lam enn før. Tidligere var det den største og ivrigste sauen som fikk karet til seg mest under kraftfôrtildelingen, sier den 28 år gamle bonden.

På en vanlig dag tar fôringen omtrent 40 minutter for bonden, fordi sauen gjør mesteparten av jobben selv. De kan også spise så mye de vil av silo og tørt høy, som er tilgjengelig hele tiden.

Større gårder nødvendig

Databonden

TO JOBBER: Olav Hjetland Bringedal har full jobb ved siden av bondelivet. – Gården er interessen min, så jeg bruker mye fritid på det, sier Bringedal.

Foto: Egil Torheim

Bonden måtte utvide gården kraftig, for å få gårdsdriften til å gå rundt. Nå har den plass til 240 vinterfôrede dyr.

– Alle kan ikke gjøre dette, man må bygge så stort som gården tillater. Vi har bygd ut så mye vi fikk plass til, sier bonden.

Økonomien har blitt bedre for bønder som driver med sau.

– Nå blir det importert mye kjøtt fra utlandet. Vi greier ikke produsere nok.

Så snart lammene klarer å forsyne seg av melk hos mor selv, blir mor og lam sluppet ut til resten av sauene. Selv om det er 170 voksne dyr i fjøset, mister de ingen av de små.