Hopp til innhold

Geologiprofessor anbefaler å flytte for å unnslippe flom – Hilde ønsker å bli

ODDA (NRK): – Det er jo her vi vil leve og bo. Det er ikke bare å flytte fra en generasjonsgård, sier Hilde Sandvin. I Norge er 30.000 mennesker i samme situasjon som henne.

Hilde Sandvin

VIL IKKE FLYTTE: Hilde Sandvin bor sammen med katten og 34 andre ved Sandvinvatnet i Odda.

Foto: Tale Hauso / NRK

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

I helgen kunne hun og de 34 naboene følge med på at vannet steg faretruende. Noen få centimeter hindret vannet i å trenge inn i husene. Einar Riise er helt enig.

– Jeg er veldig glad i plassen her hvor jeg bor. Derfor har jeg også lagt ned stor innsats og flere millioner kroner i bygninger, maskinpark og jorder.

Dette var andre gang på fire år at vannmassene truet med å rasere gårdene i området. De er langt fra alene.

Sandvinsvatnet flom

HER BOR HILDE OG EINAR: Slik så det ut da flommen var på sitt verste i Sandvinvatnet i Odda i helgen.

Foto: Arvid Aga

– Nesten umulig å sikre seg

– Vi vil bare se flere slike hendelser i årene fremover. Nedbøren vil øke etter hvert som temperaturen stiger, sier professor ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), Jostein Bakke.

Det er særdeles dårlig nytt for de over 30.000 personene som NVE har slått fast bor i flom- og rasutsatte områder.

I «Nyhetsmorgen» på NRK P2 tirsdag sa professoren at det er nesten umulig å sikre seg mot flom dersom man bor på et sted som ofte blir oversvømt.

Andre steder, for eksempel i rasutsatte områder, kan sikringskostnadene bli enorme.

– I slike områder bør folk sterkt vurdere å flytte i stedet for å sikre. Jeg forstår at det er mye følelser i sving, men det er veldig sterke krefter vi snakker om her, sier Bakke.

Jostein Bakke

ADVARER: Professor Jostein Bakke sier mange hus står på farlige steder.

Foto: Tale Hauso / NRK

– Vi kan ikke sikre oss mot alt

Tone Berget og mannen Inge i Fjærland er to av dem som har vært nødt til å flytte på grunn av naturkreftene. Huset deres ble rammet av et stort snøskred i 2011 , selv om det ble vurdert som helt trygt på 90-tallet.

NVE konkluderte etter raset med at det var mer hensiktsmessig at familien flyttet enn at det ble bygget rassikring bak huset. Nå er ekteparet godt etablert i nytt hus i det som skal være et trygt område.

De vil likevel ikke stille seg bak oppfordringen fra professor Bakke.

– Vi kan ikke sikre oss mot alt. Været og naturen rår vi ikke over. I stedet for å sikre oss i hjel, bør vi heller sørge for å ha god beredskap når ulykken skjer, sier Tone Berget til NRK.

Inge og Tone Berge.

MÅTTE FLYTTE: Inge og Tone Berget framfor huset dagen etter storskredet i Fjærland i 2011.

Foto: Oddleif Løset / NRK

Ville ikke fått bygge i dag

Da 116 av landets kommuner i sommer svarte på en undersøkelse fra Enalyzer, oppga åtte av ti at de hadde opplevd klimarelaterte naturskader de siste 20 årene.

Undersøkelsen viste dessuten at hver fjerde kommune manglet oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet til naturskader.

Professor Bakke sier tusenvis av hus er bygget på flomsletter og i rasområder.

– Årsaken er at vi i etterkrigstiden hadde en periode med frislipp av bygging. I fremtiden må vi ha en helt annen holdning, og mange av disse husene ville heller ikke blitt bygget i dag, sier Bakke.

Geitefjøs i Fortunsdalen omringa av flaum

GEITEFJØS I DRIFT: Bildet ble tatt i Fortunsdalen i Sogn og Fjordane i helgen.

Foto: Kari Evjen

Dimensjonene på flommen i helgen kom overraskende på ekspertene fordi den både var en klassisk høstflom og en typisk vårflom: Høstregn kombinert med snøsmelting.

Ifølge klimaforsker Asgeir Sorteberg ved Geofysisk institutt på UiB vil klimaendringene gjøre at regnflommene på høsten vil bli enda kraftigere og høyere i fremtiden.

– Hadde flommen i Odda i 2014 kommet om femti år, med to-tre grader høyere temperatur, ville det vært 15–20 prosent mer vann i elven, sier Sorteberg.

NVE: – Må nok ta noen tøffe valg

Brigt Samdal, NVE

TØFFE VALG: Regionsjef Brigt Samdal i NVE tror elver må gis større plass i fremtiden.

Foto: Benedikte Grov / NRK

Også NVE erkjenner at en del områder i landet vil få problemer når klimaendringene gjør seg enda mer gjeldende.

– Skal vi bo der vi bor i dag, må vi sikre oss på en annen måte, ha et varslingssystem som fungerer og en beredskap til å håndtere det.

– Men enkelte steder vil det bli så utfordrende at vi nok må ta noen tøffe valg, sa regionsjef i NVE Vest, Brigt Samdal til NRK.