Hopp til innhold

Fryktet sentral «Dark Room»-tiltalt skulle varsle andre – tingretten løslot ham

Tingretten vedtok å løslate en sentral «Dark Room»-tiltalt – selv om politiet fryktet han ville varsle kontaktene, som kunne slette bevis. Blant årsakene: Politiet somlet med å pågripe en annen identifisert «Dark Room»-mistenkt.

Janne Ringset Heltne

FLERE IKKE IDENTIFISERT: – Det er flere av kontaktene hans vi allerede har identifisert og aksjonert mot, mens det også er noen som ikke er identifisert, sier politiadvokat Janne Ringset Heltne.

Foto: Simen Sundfjord Otterlei

Mannen i 40-årene er tiltalt for seksuell omgang med barn under 14 år, etter at politiet gjennom operasjon «Dark Room» har funnet bevis for at han har forgrepet seg på sin egen datter.

Tobarnsfaren har hatt kontakt med mange, og regnes som en av de mest sentrale i «Dark Room»-komplekset. Han har sittet varetektsfengslet i 15 måneder, siden februar 2016.

– Han vil nok sitte varetektsfengslet frem til saken skal opp for retten, sa statsadvokaten til BT da tiltalen ble tatt ut i mars.

Men Bergen tingrett ville det annerledes. I forrige uke vedtok de at mannen skulle løslates – selv om politiet mente å ha svært gode grunner for å holde ham fengslet.

Fryktet mistenkt i 20-årene kunne slette bevis

Mannen har diskutert seksuelle overgrep på det mørke nettet, og også delt bilder av datteren med andre. Noen av kontaktene hans har politiet allerede aksjonert mot og siktet – men flere er ennå ikke identifisert.

Dermed fryktet politiet at mannen skulle varsle de uidentifiserte kontaktene, slik at de kunne slette bevis, dersom han ble løslatt.

Og blant kontaktene politiet fryktet skulle varsles, var også en identifisert mann i 20-årsalderen fra Sørlandet. I mars ba «Dark Room»-ledelsen kollegaene i Agder politidistrikt pågripe denne mannen.

Men det var ennå ikke gjort da Bergen tingrett behandlet fengslingsforlengelse for mannen i 40-årene.

Argumenterte med at mistenkt ikke var pågrepet

Etter det NRK kjenner til, la retten vekt på at mannen i 40-årene ville risikere lengre fengselsstraff ved å varsle andre, og at det ville redusere motivasjonen hans for å si ifra til sine tidligere chatte-kontakter.

Retten skal også ha lagt vekt på at den store medieomtalen av «Dark Room» øker sjansen for at bevis er slettet allerede, og at politiet hadde brukt lang tid uten å klare å identifisere alle mannens kontakter.

Dessuten la retten, etter det NRK vet, vekt på at mannen i 20-årsalderen fra Sørlandet ennå ikke var pågrepet – selv om Agder-politiet ble varslet nesten to måneder i forveien.

Dermed bestemte Bergen tingrett seg for å løslate mannen i 40-årene.

Dark room

MANGE KONTAKTER: Mannen i 40-årene hadde mange kontakter på overgrepschattene. Noen av dem er pågrepet, andre ennå ikke identifisert.

Foto: Simen Sundfjord Otterlei / NRK

Anket og fikk medhold

Men han har likevel ikke sluppet ut. Påtaleansvarlig Janne Ringset Heltne i «Dark Room» anket nemlig kjennelsen, og lagmannsretten kom til at mannen i 40-årene likevel skulle varetektsfengsles i fire nye uker.

– Jeg må forholde meg til rettens avgjørelser, og anker når jeg ikke er enig i tingrettens argumentasjon. Her hadde jeg et annet syn enn tingretten, og jeg er fornøyd med at lagmannsretten var enig i min vurdering, sier Heltne.

Tirsdag fikk hun imidlertid beskjed om at saken var anket til Høyesterett. Der vil den trolig bli avgjort i løpet av noen dager.

Mann i 20-årsalderen pågrepet

Etter kjennelsen fra lagmannsretten tok «Dark Room»-ansatte kontakt med kollegaene i Agder politidistrikt. Etter denne kontakten, gikk Agder-politiet til aksjon mot mannen i 20-årsalderen, som har deltatt aktivt på overgrepschattene.

– Han ble pågrepet for noen dager siden, forteller Heltne.

Tingretten argumenterte altså med at politiet ennå ikke hadde aksjonert mot denne mannen, at de hadde brukt lang tid på å identifisere kontaktene, og den store medieomtalen, da de vedtok å løslate mannen i 40-årene.

Heltne sier at «Dark Room»-ledelsen var bevisste på at medieomtale kunne øke faren for at involverte slettet bevis, før de gikk ut og fortalte om prosjektet.

– Men medieomtale er noe annet enn direkte varsling av en kontakt, der faren for bevisforspillelse trolig er større. Vi har også flere eksempler på saker der vi har gått til aksjon etter at vi gikk ut i pressen, og der de siktede ikke har slettet bevis, sier Heltne.

– Et pågående arbeid

Om tidsbruken på 15 måneder viser Heltne til at det stadig har dukket opp nye identiteter i løpet av etterforskningen.

– Det er flere av kontaktene hans vi allerede har identifisert og aksjonert mot, mens det også er noen som ikke er identifisert. I disse sakene må vi gjøre etterforsknings- og identifiseringsarbeid også etter at det er tatt ut tiltale, vi kan ikke vente til alt er ferdig. Dette er et pågående arbeid, sier Heltne.

Hun vil ikke kommentere på hva hun mener om tingrettens vurderinger.

– Jeg kan ikke gå ut og kritisere eller mene noe om det, jeg får bare ta det til etterretning. Her var vi ikke enige, og anket, og fikk heldigvis medhold, sier politiadvokaten.

NRK har ikke lykkes i å få kontakt med tobarnsfaren i 40-årenes advokat, Steinar Moritz Andersen.