Her tok barnevernet grep da det kom inn for få bekymringsmeldinger

Barnevernet i Austevoll fikk halvparten så mange bekymringsmeldinger som sammenlignbare kommuner. Da tok de grep for å bli mer synlige.

Austevoll kommune

NY RETNING: Barnevernstjenesten i Austevoll kommune fikk 36 bekymringsmeldinger i 2017. Da Fylkesmannen i Hordaland spurte hvorfor de fikk få meldinger sammenlignet med andre kommuner, ble det starten på en ny tilnærming i kommunen.

Våren 2018 fikk barnevernet i Austevoll en beskjed som skulle komme til å endre måten de jobber på. Barnevernsleder Liv Iren Birkeland fikk seg en støkk da barnevernstjenestene i fylket ble kartlagt av Fylkesmannen i Hordaland.

Kommunen hadde bare halvparten så mange bekymringsmeldinger som kommuner det var naturlig å sammenligne seg med, deriblant Sund og Øygarden. I 2017 kom det bare inn 36 bekymringsmeldinger (ekstern lenke) i Austevoll.

– Det var overraskende at vi lå så dårlig an, sier Birkeland.

Barnevernet i Austevoll

FÅ ANSATTE: – Det er vanskelig å bli gode barnevernsarbeidere når feltet er så bredt og vi kun er fire stykker som jobber her, sier leder for barnevernstjenesten i Austevoll kommune. Liv Iren Birkeland. F.v. Charlotte Haukanes, Ester Stenevik Eliassen, Christina Østervold Drivenes og Liv Iren Birkeland.

Foto: Veronica Helle

Lot være å ta kontakt

Sammenlignet med andre mellomstore kommuner i Hordaland, var Austevoll fortsatt langt under gjennomsnittet.

I Sund og Meland kommune fikk barnevernstjenestene inn henholdsvis 93 og 98 bekymringsmeldinger.

Få bekymringsmeldinger kan tyde på at offentlige instanser som helsestasjoner, barnehager og skoler ikke følger sitt mandat.

– Instansene skal melde fra til barnevernet om det er grunn til bekymring. Få meldinger kan tyde på at de lar være, sier Hilde Ordemann, seniorrådgiver ved Fylkesmannen i Vestland.

Ordemann påpeker at det var ingen særskilt grunn til at barnevernstjenesten i Austevoll fikk inn få bekymringsmeldinger.

Men Birkeland og de tre ansatte i barnevernet i Austevoll begynte å undersøke hva de kunne gjøre for at flere skulle ta kontakt med dem.

– Et kompetanseløft

Løsningen ble Tjenestestøtte (se faktaboks), en ordning som skal hjelpe små kommuner med å heve kvaliteten på barnevernstjenesten. Programmet er en del av Regjeringens satsing for å heve kvaliteten og øke kompetansen i det kommunale barnevernet.

I 2018 fikk utvalgte kommuner i 11 fylker tilbud om programmet. Banevernet i Austevoll ble plassert i gruppe med Kvinnherad, Kvam og Tysnes. Slik lærte de av hverandre, delte erfaringer og støttet hverandre.

– Tjenestestøtteprogrammet har vært et skikkelig kompetanseløft. Sammen har vi fått utvikle oss til bedre barnevernsarbeidere. Disse samlingene gir oss ny giv, sier Birkeland.

Satser på flere meldinger i 2019

Barnevernet i Austevoll bestemte seg for å satse mer på forebygging, bli mer synlige og tydelige på hva de kunne tilby av hjelpetiltak. Slik ville de også motarbeide feilaktige oppfatninger av at barnevernet kun er ute etter å ta barn ut av hjemmene sine.

I Austevoll så de resultatet av arbeidet allerede ett år seinere. Tall for 2018 er ikke tilgjengelig hos Statistisk sentralbyrå ennå, men barnevernstjenesten i Austevoll opplyser at antall bekymringsmeldinger økte til 60. Det er nærmere en dobling.

Austevoll håper på enda flere bekymringsmeldinger i 2019.

– Om vi fortsetter denne trenden håper jeg at vi får 80 bekymringsmeldinger i år. Nå er vi på høgget. Det skal ikke være tvil om at vi er her. Vi kan kontaktes, sier Birkeland.